Pasienter fortsetter å klage

Pasientombud i Buskerud, Anne-Lene E. Arnesen, får stadig flere henvendelser fra pasienter.

Pasientombud i Buskerud, Anne-Lene E. Arnesen, får stadig flere henvendelser fra pasienter. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Pasientombudet i Buskerud hadde 14 prosent flere klagesaker i 2012 sammenlignet med året før. Også 2011 var preget av mye pasientklager.

DEL

BUSKERUD: En psykisk syk pasient var ikke tilgjengelig på telefon den dagen psykisk helsetjeneste i kommunen ringte. Derfor valgte kommunen å avslutte saken. Kort tid etter tok pasienten sitt eget liv.

LES OGSÅ FJORÅRETS ARTIKKEL: Flere pasienter klager

Dette var en av de 1069 sakene Pasient- og brukerombudet i Buskerud hadde i 2012. Antall saker økte med 14 prosent fra 2011, ifølge ombudets årsrapport.

– En større andel av sakene kom fra kommunehelsetjenesten. Vi opplever at kommunene er mer motvillige til å bli sett i kortene enn spesialisthelsetjenesten, sier pasient- og brukerombud Anne-Lene E. Arnesen.

Kommunene er så opptatt av å unngå å betale for utskrivningsklare pasienter på sykehusene at de ikke har tid til å finne et tilpasset tilbud til alle

Flere selvmord

Hun mener kommunene har særlig store utfordringer når det gjelder å ta godt vare på psykiatriske pasienter. Samhandlingen mellom sykehuspsykiatrien og det kommunale hjelpeapparatet, er ikke god nok, ifølge pasientombudet:

– Mange av disse pasientene faller mellom to stoler. De skrives raskt ut fra spesialisthelsetjenesten, men kommunene evner ikke å gi dem et tilpasset tilbud, sier hun.

– For noen får dette store konsekvenser. Vi har sett flere tilfeller der folk har tatt livet av seg.

LES OGSÅ: Sjåføren siktet rett på fronten

Hofteoperert på institusjon med psykisk syke

Innføringen av samhandlingsreformen har gått langt bedre enn pasientombudet fryktet, men overgangen mellom sykehus og kommunehelsetjeneste går fortsatt ikke smertefritt overalt.

En pasient som skulle på rehabilitering etter en hofteoperasjon, ble for eksempel plassert på en privat institusjon der de fleste pasientene var psykisk syke eller demente. Institusjonen hadde ingen kompetanse på opptrening etter en slik operasjon. Kvinnen måtte også dele bad og toalett med tre psykisk syke menn.

– Kommunene er så opptatt av å unngå å betale for utskrivningsklare pasienter på sykehusene at de ikke har tid til å finne et tilpasset tilbud til alle, sier Arnesen.

LES OGSÅ: Reformens skjeve gang (DT+)

– Politikerne har misforstått

Hvis kommunene ikke klarer å overta pasienter som er ferdig behandlet på sykehus, må de betale 4.000 kroner i "bot". Pasientombudet mener det er grunn til å tro at politikere i enkelte kommuner har instruert administrasjonen om at dette skal unngås for enhver pris.

– Her har politikerne misforstått. Det kan faktisk både lønne seg økonomisk og for pasienten å bli værende på sykehus til kommunen finner en løsning, mener Arnesen.

Terskelen for å få sykehjemsplass i kommunene har ifølge pasientombudet blitt enda høyere etter at samhandlingsreformen trådte i kraft. Noen steder har dette ført til at legevaktslege eller fastlege sørger for at pasienten blir innlagt på sykehus for da er det lettere å få en sykehjemsplass etterpå.

Skryt til barneavdelingen

Selv om flere henvender seg til Pasientombudet, finnes det lyspunkter i helsevesenet. Ombudet har for eksempel ikke opplevd noen økt klagepågang etter at barneavdelingen ved Drammen sykehus overtok ansvaret for barna i Asker og Bærum. Avdelingens pasientgrunnlag økte da med 70 prosent.

LES OGSÅ: Syklet flyttelasset til ny barnehageavdeling (DT+)

– Det er imponerende! De har fått mange nye pasienter, og avdelingen er ombygget. Samtidig håndterer de klagene de får veldig bra, skryter Arnesen.

LES OGSÅ: – Vi kan ikke ha et system som tar liv

LES OGSÅ: Fy søren så glad Søren er for livet sitt (DT+)

Artikkeltags