DRAMMEN: Det er én uke siden ordene falt på en spellemannsscene et godt stykke fra Sande.



– Når jeg ser på dere to, så tenker jeg «mokkamann», sa Plumbo-vokalist Lars Erik Blokkhus til Madcon-gutta.

LES OGSÅ: Hva kan vi vitse om?

Nå har Blokkhus tørket håret for øl, og NRK har besluttet at Plumbo får lov til å være med i Melodi Grand Prix likevel. Og vi som sitter i de tusen hjem har diskutert ordbruk i alle nyanser, facebooket, twitret, sukket, lastet ned «Møkkamann» og/eller sagt at vi i hvert fall ikke skal laste ned «Møkkamann».

«Våre nye landsmenn», «svart», «fremmedkulturell», «flerkulturell».

Det er blitt en stor, grumsete grøt alt sammen. En jungel av ord som er gangbart den ene dagen og sjikane den andre.

LØRDAG går inn i denne jungelen for deg. Vi har lagt igjen den koloristiske safarihatten på kontoret.
Isteden er vi bevæpnet med to ordbøker (fra 2010 og 1977), skrivesaker – og en flerkulturell fotograf.

LES OGSÅ: - Jeg hater ikke innvandrere

Inn i lærerværelse

Første stopp: Galterud skole i Drammen.

Innflytningsklar i 1969, lokalisert høyt over kapellet. Hvilket sted å starte en språklig safari!
Inne på lærerværelset knitres det i matpakkepapir og skvalpes i kaffe. Rundt et bord sitter fire unge lærere. Ingen av dem lo av «Mokkamann», ei heller av «Fittehøl»-kommentaren som fulgte fra Tshawe eller ølstuntet til kaizersgitaristen.

– Dette kunne skjedd på en fremføring på Galterud også, men det blir litt mindre styr av det. Plumbo burde ringt sine gamle lærere. «Mokkamann» er ikke greit, sier kunst- og håndverkslærer Yngve Reime Erlandsen.

I klasserommene på Galterud skal man ikke snakke om hudfarge eller komme med nedsettende kommentarer om hverandre. Men det er klart – det hender at hormonene bruser, sinnet bølger og de stygge ordene skvalper over.

– De fra Sri Lanka blir kalt for kakerlakker, sier Reime Erlandsen.

– Kakerlakker??
– Ja, når vi snakker med elevgruppen, så vet de faktisk ikke hvor dette kommer fra, sier kollega Christian G.T. Melar.

LES OGSÅ: Muslimer deltar i juletradisjoner

Kurder og potet

Ifølge lærerne blir også «kurder» og «jøde» brukt som skjellsord. Noen ganger kombinert med hentydninger til Al-Qaida og PKK.

9. klasselærer Evin Budak er selv kurder. Det har hun fått høre.

– Noen ganger sier folk «kurder», andre ganger sier guttene at jeg som er dame ikke kan si noen ting, sier Budak.

– Sårer det?
– Nei, jeg har blitt vant til det, og det er egentlig litt synd.

Budak tar elevene inn på grupperommet og spør:

– Det hender at noen blir kalt for potet. Det er vanskelig å si hvorfor, men poteten er jo bleik, udefinerbar og kjedelig  

Hva mener du egentlig med dette? Hva legger du i «kurder»?
– Det gjelder å ikke tape ansikt, også for eleven. Derfor bør man ikke irettesette dem foran en stor gruppe, sier Budak.

Rene hudfargevitser er det derimot lite av.
– Det hender at noen blir kalt for potet. Det er vanskelig å si hvorfor, men poteten er jo bleik, udefinerbar og kjedelig, sier Melar.

– Hvordan reagerer elevene på å bli kalt potet?
– Det er som regel sagt med glimt i øyet, så de ler det bare bort,
sier Reime Erlandsen.
Men hvis det er fornærmelse på ferde, så blir det tatt seriøst, understreker lærerne.

LES OGSÅ: - Skadelig for integreringen

Homo, hallik og hore

La oss ta en liten safarisving. Se vekk fra hudfargen –og ned på kjønnsorganet.

– Jeg glemmer aldri da min gamle lærer på ungdomsskolen tok fram ordboken. Hun fant masse nedverdigende ord på damer, men nesten bare honnørord på menn, sier 9. klasselærer Torbjørn Carlsen.

I skolegården kan jentene få slengt «hore» etter seg. Andre ganger blir ordet postet på Facebook, under fullt navn.

– Jentene har få navn på guttene, og det tror jeg er fordi de er mer modne. Men når to jenter går mot hverandre, så er det full pakke med kjønnsdiskriminerende ord, sier Reime Erlandsen.

Guttene blir kalt for «hallik» og «pimp». Dette er ord som blir brukt med stolthet, av en generasjon som ser opp til 2Pac og Eminem.

Da er det et annet ord som bærer skammen i seg: «Homo».

LES OGSÅ: Rasistisk plakat hengt opp på flerkulturelt senter

Et lærertips

Men til slutt, kjære lærere: Hva skal vi egentlig si, om vi vil snakke med respekt?
Lærerne svarer at de helst omtaler elever med navn, og at de nødig nevner en gruppe.

– Hva med flerkulturell?
– Hvis en på lærerværelse sier det, så tenker jeg at han er litt dum og tjukk i hue, sier Reime Erlandsen.

Lærerkollega Melar hiver seg på:

– Jeg tenker på gamle dager da man hadde kosekvelder med mat fra forskjellige verdenshjørner og sa at det var flerkulturelt. Men det uttrykket inneholder absolutt ingenting.

– Så hva kan man si?
– Det vi bruker er «minoritetsspråklig». Det er i hvert fall uttrykket som ble brukt i bøkene fra lærerhøgskolen, sier Reime Erlandsen.

LES OGSÅ: Språktester taxisjåførene

Antropologisk safari

Storefri er over, men det er ikke denne safarien. Det er på tide å ringe en som er kjent i felt: Sosialantropolog Monica Five Aarset.

– Hva er egentlig så ille med «Mokkamann»?

– I den situasjonen var det ganske mange ting. Selve «mokka»-uttrykket er nedsettende. Det er som mokkabønnene i butikken, som har et typisk orientalsk bilde – en «negertegning»- på etiketten. Så har vi selve situasjonen. Det ble litt sånn «Hei, se en neger». Men det handler om mer: At Plumbo er fra en hvit musikksjanger og at de ikke er en del av det urbane, sier Five Aarset.

– Hadde det blitt oppfattet annerledes fra noen andre, for eksempel Harald Eia?
– En del personer kunne kommet unna med dette, men det hadde nok kommet an på relasjonen til Madcon. Og når vi ser på Harald Eia, så har jo også mange blitt støtt av hans vitser, sier Five Aarset.

Hun trekker paralleller til at svarte kan tulle med svarte, og at de med jødisk bakgrunn ofte spøker med egen gruppe.

Men når man kommer utenfra med en vits om andres etnisitet, ja da bør man vokte seg vel.
– Det var interessant å se den umiddelbare avskyen dette vakte hos publikum. Det hadde nok ikke skjedd for ti år siden.

En negerdebatt

Det var ikke bare i salen folk gispet, det var også på Twitter, Facebook og i kommentarfeltene. Men synspunktene svingte som lianene i jungelen. Noen ville ha seg frabedt at «Mokkamann» var en fornærmelse. Det lignet nesten «negerdebatten» anno 2007.

– Hvorfor blir folk så sinte for at de ikke kan si «neger»?

– Det er to sider av den saken. Hvis man blir klassifisert som rasist, så skaper det en redsel for hvilke ord man kan bruke. Til slutt kan vi famle så mye at vi ender opp språkløse, sier sosialantropologen.

– Og på den andre siden?
– Mange sier at det skal oppfattes humoristisk, men det er lett å si at andre skal le når du ikke selv har kjent diskriminering på kroppen. Det er en arrogant holdning og viser en mangel på innsikt. Det er akkurat det samme når det gjelder kjønn, der jentene forventes å tøyse tilbake når de blir kalt nedverdigende ting, sier Five Aarset.

Konditorisafari

Ingen safari uten en oase i sikte. Nærmere bestemt Høibakk konditori i Mjøndalen, der språket fyker fritt over kaffe og wienerbrød.

– En gang var det en kollega som kalte en annen for sotrør. Da smalt det i hodet mitt, sier Ragnhild Gravbråten.

Foran seg har hun en tom kaffekopp. Ved siden av seg har hun mannen Asbjørn Gravbråten.
Begge skulle ønske at folk kunne vaske munnen sin litt oftere.

LES OGSÅ: Advarer mot hijab-forbud

– Det var helt utrolig nedlatende å si om en annen, og det sa jeg klart ifra! sier Ragnhild Gravbråten og slår nesten i bordet i sinne.

Da det kom et «mokkamann» fra Sande, tenkte hun «ååhhh ... neei ...»
Så logget hun seg på Facebook.


– Jeg ble overrasket over å se at facebookvenner som jeg oppfatter som fornuftige, plutselig skrev ting jeg ikke ante at de mente, sier Gravbråten.
– Det er som om vi tåler bedre det vi sier til utlendinger, enn det de sier til oss, sier Ragnhild Gravbråten.

LES OGSÅ: - Er "neger" rasistisk?

Et visdomsord til slutt

Asbjørn sier ikke så mye.

Men også han har reagert på språkbruken den siste uken. Både på nett, TV og gata. Det er som om ordene har mistet sin betydning, mener ekteparet.

Tidligere var det andre skjellsord. Da Ragnhild og Asbjørn var unge, og skulle flytte sammen i Drammen – så spurte huseieren om Ragnhild var nordlending. I så fall ville han ikke leie ut.
7
– De tenkte vel at det ville bli så mye bannskap, humrer Asbjørn Gravbråten.

Heldigvis hadde hun røtter lenger vest – på Sunnmøre. Folk sa «vestlandsfanden», og kom med spøker om gjerrighet. Det meste kunne de le av, men assosiasjonene fyker fort over til dagens debatt.

– Jeg synes man skal tenke litt på andre, og ikke bare forsvare sine egne, sier Ragnhild Gravbråten.
– Jeg lærer mine barnebarn at «du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv», sier hun.

Denne safarien slutter omtrent der.

LES OGSÅ: Oppfordrer til ungdomsopprør

Den lange veien inn – og ut – av ordboken

– Hva skal til for at ord offisielt blir tatt ut av språket?

– Ord blir ikke tatt ut av språket. Det er det bare språkbrukerne som kan gjøre, ved å slutte å bruke ordene. Bokmålsordboka skal dekke de ordene som er i bruk. Ord som ikke brukes, lukes vekk, sier direktør for Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen.

– Hva skal til for at «mokkamann» kommer inn i ordbøkene?

– Ordet må bli brukt videre, for eksempel i en konstruktiv diskusjon. Det tviler jeg på at vil skje. Dette ordet er et ord som er laget der og da, og som fungerer grammatisk på norsk. Men det er mange ord som blir slått sammen på denne måten, der resultatet aldri finner veien til en ordbok.

– Hva gjør at ord, som for eksempel «neger», skifter innhold?

– Da ordet ble brukt for et par generasjoner siden, så var det av folk som ikke hadde et nært forhold til folk med en annen hudfarge. Nå har en del av oss mørk hudfarge og det er generelt en annen bevissthet på dette.

– Så bør vi bruke ordet «neger»?
– Gjennom en del år har folk som har mørk hud bedt om å slippe å bli kalt neger. Da er det god folkeskikk å la være, sier Arnfinn Muruvik Vonen.