Gå til sidens hovedinnhold

– Barnehjemmet reddet mitt liv

Artikkelen er over 6 år gammel

Elisabeth Holen har levd 18 av sine 60 år på barnehjem. Det at barnevernet tok henne fra foreldrene så tidlig, ble redningen for henne.

DRAMMEN: Slik begynner Elisabeth Holens historie i den nye boken fra Kirkens Bymisjon i Drammen «Alle er mer enn det du ser». Hun er en av tolv kjente personer som portretteres i boken. Holen er direktør for Nav Buskerud. Men det hadde hun neppe blitt uten 18 år på barnehjem.


– Jeg har vel uoffisiell norgesrekord i barnehjemsopphold. Det hjelper meg i dag i min jobb når jeg møter dem som har behov for hjelp fra Nav, sier Elisabeth Holen.

Gikk noen runder

Hennes historie om oppveksten på barnehjem har ikke vært offentlig kjent før. Og hun gikk noen runder med seg selv før hun sa ja til å bli portrettert av Karianne Braathen, som sammen med Hans Arne Odde har skrevet portrettene i boken.

– Jeg var bare halvannet år da jeg ble plassert på barnehjemmet. Det var en grunn til at jeg ble fratatt mine foreldre, uten at jeg vil gå nærmere inn på dette nå, sier hun.
«Mens de andre, barn som voksne, kom og gikk, var det aldri snakk om at Elisabeth skulle hjem. Selv om foreldrene etter hvert gjorde store anstrengelser for å samle familien, ble Elisabeth boende der hun var.

LES OGSÅ: Bymisjonen vil ha eplene dine

I motsetning til alle de andre barna, som uansett hvor ille de hadde hatt det, lengtet hjem til mor og far, var lille Ragnhild Elisabeth Johansen etter forholdene fornøyd med tingenes tilstand:

– Jeg tror jeg instinktivt forsto at det var bedre for meg å bli der jeg var, sier hun selv. En av grunnene til at hun klarte seg så bra var at hun innordnet seg. Hun gjorde leksene, var flittig på skolen, oppførte seg skikkelig. Fra å ligge på sovesal med mange andre fikk hun etter hvert eget rom, der hun kunne slappe av med bøker.

Tøff oppvekst

– Det er mange med tøff oppvekst, vanskelige forhold hjemme og andre problemer, så jeg forstår at ikke alle klarte seg på barnehjem. Men jeg lærte hvordan jeg kunne gripe mulighetene for å komme meg videre i livet.

LES OGSÅ: Bymisjonen vil ha eplene dine

– Hvorfor sa du ja til å fortelle din historie?

– Først og fremst at inntektene går til et godt formål. Dernest at Karianne Braathen klarte å overbevise meg til å stille opp. Det angrer jeg ikke på i dag, sier Holen.

– Mange av barna var skadet. Det var mye bråk og stadig slåssing. Jeg holdt en slags avstand. Jeg vil ikke si vi var som søsken. Jeg var en del av gjengen, men jeg var flink til å stikke meg unna i kriker og kroker i kjeller og på loft. Det var mine lekeplasser. Der var det ingen som kunne finne meg så lett.

Vanligvis når avisen snakker med henne, så gjelder det arbeidsledighet, trygdeproblemer eller personer som ikke får den hjelpen de trenger fra Nav. Nå skal hun snakke om noe som er så privat.

– Jeg kommer ikke til å gå rundt for å vise folk boken. Men, de kan lese historien min.

LES OGSÅ: Ledigheten svakt ned

– Hva har du tatt med deg fra oppveksten til jobben du har i dag?


– Jeg tror jeg forstår folk med forskjellig bakgrunn bedre, og at ikke alle uten videre kan dyttes ut i arbeid eller undervisning igjen. Samtidig så vet jeg at det nytter, det går an. Jeg klarte det. Og at tittelen på boken er så riktig: «Alle er mer enn det du ser».

Etter 18 år tok hun examen artium. Som den første noensinne fra barnehjemmet.

LES OGSÅ: – En ny krenkelse

Bok om motbakker

Selv om noen måtte tenke seg om, så var det ikke vanskelig å få tolv kjente personer til å stille opp for Kirkens Bymisjon Drammen.

Den første boken «Ingen er bare det du ser», solgte i hele 7.500 eksemplarer, og ga flere hundre tusen kroner i kassen for bymisjonen. Nå, fire år etter, kommer det en ny bok, med et førsteopplag på 5.000.

LES OGSÅ: Prest, imam og journalist i dialog

– Den første skrev jeg sammen med Ingar Holm. Dessverre døde han like etter utgivelsen. Nå er Karianne Braathen med som medforfatter, sier Hans Arne Odde, daglig leder i Godt Sagt Kommunikasjon i Drammen.

Odde er tidligere sjefredaktør i Drammens Tidende, mens Karianne Braathen var journalist, og frilanser i dag for avisen.

– Jeg måtte tenke meg om, for dette er en annen måte å jobbe på enn som journalist. Men jeg har fått full journalistisk frihet, og det var viktig for meg, sier Braathen.

LES OGSÅ: Aass slutter som bryggerisjef