DRAMMEN: Mørket har alt lagt seg når en gruppe mennesker beveger seg på gangstien bort fra Bernåsvillaen på Konnerud.

– Her, kjenner du vibrasjonene? spør klarsynte Jan-Erik Hanssen, mest kjent fra TV Norge-serien «Jakten på den sjette sans».

Han peker på et område like ved gangstien.

– Her er det mye gammel energi, du kjenner det blir kaldere, supplerer klarsynte John Jakobsen.

Han ser opp mot et kratt og nikker.

– Der lå det et hus en gang i tiden, sier Jakobsen som har spesialisert seg på å finne dyr, mennesker og mistede gjenstander.

Gruppen på rundt 15 personer har allerede stoppet opp. Noen innrømmer at de kjenner energien, andre står der som spørsmålstegn og måper.

– Det er ikke alle som får det til, du må vite hva du skal kjenne etter. Det begynner med gåsehud, ståpels og et slags sug i brystet, forklarer Hanssen.

Et par personer nikker anerkjennende før gruppen fortsetter videre.

Alternativ kveld

Inne bak de lyse vinduene i Bernåsvillaen fortsetter temakvelden upåvirket. I et hjørne sitter en eldre dame og spår med tarotkort, like bortenfor sitter en healer og behandler en med smerter. Videre innover i rommet kan man få kjøpt alt fra bøker til diverse gjenstander.

Den første alternative temakvelden ble startet opp for ti år siden etter at Grete Tallaksrud skrev bok om mennesker med medfødte evner utover det vanlige.

– Folk ringte fra hele landet og ville vite mer, det ble starten på temakveldene, sier Tallaksrud fra Saga Forlaget.

Med årene har det blitt færre temakvelder, men desto flere messer.

– Vi har rundt 19 store messer i året. Temakveldene blir veldig dyre, så det blir stadig færre av dem, sier hun.

Med rundt 40 besøkende og 15 klarsynte og healere av forskjellige slag var det imidlertid relativt folksomt i Bernåsvillaen.

Åndelig aktivitet

På gangstien nedenfor Bernåsvillaen følger deler av gruppen fortsatt etter de klarsynte. Noen har alt vendt tilbake til villaen uten at de merket noe spesielt eller traff noen spøkelser.

– Her er det åndelig aktivitet, en gammel dame, sier Hanssen og tar fram en pendel.

Han beskriver en gammel dame som ikke får ro. Noen fra gruppa nikker anerkjennende og peker bort på en tomt. Visstnok var det der hun holdt til en gang i tiden. Gruppen løses etter hvert opp og folk trekker tilbake til villaen. En av gruppens deltakere innrømmer at også hun merker ting vi andre ikke kan.

– Helt siden jeg var liten har jeg visst at jeg har spesielle evner, men jeg forteller det aldri til noen, jeg er redd for at folk skal tro jeg er gal, sier kvinnen som ikke ønsker å fremstå med navn og bilde.

En annen kvinne like ved nikker.

– Man må oppleve det selv for å tro på sånt, det er jo tross alt ganske fjernt, sier hun.

Selv har hun verken sett eller hørt spøkelser denne kvelden. Heller ikke avisens utsendte så eller merket noe til eventuelle spøkelser, og er for så vidt glade for det.