Stine (21) og «Mona» (44) ble ufrivillig gravide

Stine Jørgensen (21) hadde studert i utlandet og var klar for å nyte ungdomstiden og ta mer utdanning da hun oppdaget at hun var blitt gravid.

Stine Jørgensen (21) hadde studert i utlandet og var klar for å nyte ungdomstiden og ta mer utdanning da hun oppdaget at hun var blitt gravid. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Å bli ufrivillig gravid føles som en katastrofe for mange. I fjor tok 463 kvinner abort ved sykehuset Buskerud. Stine (21) og «Mona» (44) forteller om fortvilelse og kaos, og hvordan de kom fram til en beslutning som ble riktig – for dem.

DEL

DRAMMEN: Juhu! Stine Jørgensen er på Moldejazz for å treffe igjen venninner hun har studert med på Bali. Det er party, latter og glede, men Stine føler seg ikke helt i slag.

En ubehagelig uro begynner å vokse i henne. Hun har riktignok hatt et forhold etter at hun kom hjem, men brukte jo prevensjon. Likevel bestemmer hun seg for å kjøpe en graviditetstest.

Omtrent på samme tid har «Mona» (44) blitt bekymret over ikke å ha fått mensen. Hun utsatte den en gang på grunn av en ferie, og måneden etter hadde hun menstruert lite og sent. Men det kan jo ikke være mulig ... hun som har spiral?

Datteren på 24 har flyttet hjemmefra. Det er nå hun skal ha tid til seg selv, og å gjøre hyggelige ting med kjæresten som bor et stykke unna.

HAR DU EN HISTORIE Å FORTELLE? DEL DEN I PROTOKOLLEN

Sjokk og kaos

- Jeg var først livredd for å være gravid, sier Stine og forteller om den merkelige følelsen som likevel spredte seg i kroppen hennes da den blå streken kom til syne på graviditetstesten.

- Dette skulle jo ikke skje! Det passet overhodet ikke i livet mitt. Herregud, jeg hadde jo planlagt å utdanne meg til ernæringsfysiolog, reise mer og ... Og så visste jeg jo at denne gutten som var faren, ikke var klar for å få barn, forteller Stine.

Likevel kom morsfølelsen veldig fort.

- Jeg husker jeg tenkte «Wow – det er noe i magen min som faktisk kan bli til et menneske», men jeg vet det er mange som ikke tenker sånn, sier Stine.

LES OGSÅ: Hjelper gravide med morsfølelsen

- Utrolig god hjelp

Fastlegen tipset henne om å kontakte Amathea i Drammen, en veiledningstjeneste for de som er uplanlagt gravide.

- Jeg fikk utrolig god hjelp, og veiledningen var supernøytral i forhold til om jeg skulle velge abort eller ikke, sier Stine.

Senere har hun tenkt at den raske morsfølelsen kan ha sammenheng med at hun tok en abort da hun var 16 år gammel.

– Da hadde jeg hatt fast følge en stund, men jeg klarte overhodet ikke se for meg at jeg kunne ta ansvar for noe barn. Jeg har aldri angret på den aborten, så det var nok riktig, tror Stine. Hun har fulgt med på debatten om reservasjonsrett for leger, og forstår at noen ønsker det. Men nettdebattene opprører henne.

- Det er så mange provoserende innlegg, og det er lett å mene mye om abort når det ikke gjelder deg selv, sier Stine.

LES OGSÅ: Trues av abortmotstandere

Et umulig valg

Monas mistanke viste seg også å stemme.

- Jeg fikk virkelig den følelsen av at «nå raser verden sammen». Jeg er 44 år, og skal ikke ha flere barn! Det ble ekstra ille fordi jeg fryktet at jeg kunne være 12 uker på vei, forteller Mona. Skam og skyldfølelse over at hun ikke hadde forstått det før, blandet seg med dyp fortvilelse. Hun hadde følt seg litt ekstra trøtt, men trodde det var fordi hun hadde så mye å gjøre. Mona er utdannet sykepleier, og vet godt hvor stort et foster er etter 12 uker.

- Akkurat det med størrelse og utvikling har vært viktig for meg. Det hadde vært annerledes om det bare var 6–6 uker, tror hun. Mona var til undersøkelse for senabort, men fylte aldri ut de papirene.

- Det ble et umulig valg. Jeg tror jeg ville slitt med det i mange år, sier hun.

I stedet har hun tatt imot alt hun har fått tilbud om av hjelpeapparatet. Det innebærer veiledning hos Amathea, fostervannsdiagnostikk, ekstra ultralydundersøkelser, samtaler hos Spedbarnsteamet ved BUP og fødselsforberedende kurs.

– Jeg er kanskje blitt så gammel at jeg synes det er deilig å ta imot hjelp. Det har gjort meg mye tryggere, mener Mona.

LES OGSÅ: Flertallet sier nei til reservasjonsrett

1000 kvinner til veiledning

Hos Amathea i Drammen har Kristin Koldstad og Vivi Skreppedal hvert år rundt 1000 samtaler med kvinner som er usikre på om de ønsker å gjennomføre svangerskapet.

– Vår viktigste oppgave er å styrke kvinnen til å gjøre eget valg, sier Koldstad. Når kvinnene får hjelp til å reflektere over sin egen situasjon blir de bedre i stand til å velge det som blir riktig for dem. Hun presiserer at veiledningen er nøytral, og at det er kvinnens verdier som styrer samtalen og valget. De tar imot kvinner i alle aldre og sosiale lag – alene, sammen med en venninne eller partneren.

- I mange tilfeller vet vi ikke hva de bestemmer seg for når de går ut døra hos oss, men vi får ofte tilbakemelding om at samtalene har vært nyttige for dem, sier Vivi Skreppedal som har jobbet ved Amathea i 14 år.

Amathea jobbe også for å forebygge uønsket svangerskap ved å undervise i temaet «Et vanskelig valg» for blant annet ungdom og minoritetskvinner. De samarbeider med jordmødre, fastleger, sykehusene og Helsestasjoner for ungdom i hele fylket.

– Noen ganger kommer det kvinner til oss som ganske raskt blir sikre på at de ønsker abort, og da henviser vi dem til Gynekologisk poliklinikk ved sykehuset, sier Skreppedal. Noen kommer også tilbake for samtaler etter at de har utført aborten.

- Noen få kan få en ettervirkning det er viktig å snakke om. Det skjer oftest om de opplever å ha vært utsatt for stort press, og valget ikke har vært godt nok forankret i dem selv, forklarer Kristin Koldsland.

LES OGSÅ: Klart for abortkamp

Kontrastenes avdeling

Ved Gynekologisk avdeling på Sykehuset Buskerud opplever seksjonsoverlege Gry Warsla livets kontraster.

På samme venterom kan det sitte en kvinne som ønsker abort ved siden av en som skal få behandling mot barnløshet.

– Man må omstille seg fra det ene ytterpunktet til det andre. For meg er det viktig å være en god lege for den kvinnen som søker hjelp, enten det er en uønsket graviditet eller et sterkt ønske om å få barn, sier Warsla som har jobbet som gynekolog ved avdelingen i 14 år og synes hun har en fantastisk jobb.

Overlegen forteller at de aller fleste som kommer for å ta abort har vært gjennom en prosess, og er bestemte på valget. Hun starter likevel med å spørre om de er helt sikre.

- Ser vi et snev av usikkerhet, anbefaler vi veiledningssamtaler hos Amathea eller med en sosionom her på sykehuset, sier hun.

Ifølge sykehusets oversikt, var det 37 kvinner som ombestemte seg i 2013.

- Noen trekker seg like før de legges i narkose eller skal ta abortpillen, men vanligvis er det svært lite drama rundt abortene, sier Warsla og forteller at de fleste også har hatt gode samtaler med fastlegen sin i forkant.

LES OGSÅ: Ingen har abort-reservert seg i Drammen

Fastlegen er viktig

Warsla har fulgt godt med på debatten om reservasjonsrett for leger. Ifølge Legeforeningen er det rundt 100 fastleger i Norge som ønsker å reservere seg mot å henvise til abort, men ingen i Buskerud. Det er overlege Warsla glad for.

- Men dette er jo et vanskelig tema. Vi kan godt si at kvinnen ikke trenger fastlegen for å ta abort, for de kan jo henvende seg direkte til oss. Men – og det er et stort men, for fastlegene er flinke til å se hele mennesket og kan være viktige i oppfølgingen etterpå, mener Warsla. Hun synes det er klokt at Legeforeningen vil ta saken opp på nytt i mai. Det skjer etter press fra medlemmer som ønsker en ny avstemming om støtte til denne reservasjonsretten.

LES OGSÅ: Nekter å sette inn spiral

Bygger rede

Stine er nå gravid i 35. uke og er lettet over å vite at barnet vil klare seg fint om fødselen skulle skje før termin.

- Se, han er bare helt skjønn! Hun viser fram et ultralydbilde i 3D og mener den lille krabaten har arvet hennes nese.

Det meste har gått seg til. Stine har nå fast jobb i en kolonialbutikk, og har funnet en passende leilighet. De siste ukene har hun pusset den opp til et hyggelig krypinn for seg og lillegutt. Dessuten har hun foreldre og søsken som vil stille opp for henne. Forrige helg hadde hun baby shower med venninnene, og forteller at det er mange som gleder seg til å bli «tante».

– Det er klart det blir tøft. Men så tenker jeg at jeg er ung og sprek, og vil nok klare ta utdannelse etter hvert.

Stine er glad hun rakk et studieår på Bali, og når hun tenker etter har hun opplevd ganske mye i ungdomstida. Det skal gå fint å roe seg i morsrollen nå.

– Jeg har jo til og med vært med i Norske talenter sammen med dansegruppa Extrico fra Sande, ler hun.

Nå er det bare å vente. Det som i utgangspunktet var et uønsket barn, ble fort et veldig ønsket barn i Stines tilfelle.

LES OGSÅ: Si nei til KrF-krav

OL-barn nummer to

Mona har vært i god fysisk form gjennom hele svangerskapet, men hun har hatt andre utfordringer.

- Jeg følte lenge at dette barnet ikke angikk meg, sier hun ærlig og forklarer at hun hele tiden tok forbehold og ikke turte å tro at det ville gå bra. Jordmoren henviste henne til Spedbarnsteamet i BUP (Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Hun fikk samtaler med psykolog Synnøve Drejer som jobber spesielt med tilknytningsproblematikk. Mona fikk konkrete råd. For eksempel å få vite kjønnet på barnet, gi det et navn og legge merke til søvnmønsteret.

En gang jeg skulle til time hos henne, var jeg så stresset fordi jeg ikke hadde kjent liv på en stund. Da fikk jeg vite at nettopp det var et tegn på at jeg hadde knyttet meg til barnet, forteller Mona.

Når vi besøker henne en drøy uke før terminen, viser hun fram en nesten ferdigstrikket OL-dress til den lille jenta, og forteller at det var viktig for henne å tørre å kjøpe dette garnet en tid tilbake.

Jeg fikk mitt forrige barn under OL for 24 år siden, så det er jo både pussig og morsomt at dette barnet også kommer under OL, ler hun. Morsfølelsen kom gradvis og Mona klarer å glede seg til å bli mamma igjen, selv om hun fortsatt er redd for at noe kan gå galt.

LES OGSÅ: Vi vil reservere oss!

Perfekt liten jente

Onsdag kveld kom Monas lille jente til verden på sykehuset Buskerud. Fødselen gikk fint og hun viser stolt fram det velskapte barnet. Hun er 3600 gram og er 50 centimeter lang, og ivrig til å få i seg mat, får vi vite. Selv er Mona overraskende sprek dagen etter fødselen.

– Dette er en utrolig lettelse. Nå er jeg bare veldig glad, smiler hun.

FORTELL DIN HISTORIE OM UPLANLAGT GRAVIDITET HER

Andre saker på dt.no:

Flytter gudstjenesten for å rekke herrestafetten

30-40 cm snø på Konnerud lørdag

30-40 cm snø på Konnerud lørdag (DT+)

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et kulturarrangement du ønsker å dele i Drammens Tidende

Artikkeltags