– De er terrorister

Yusef Hassan Hussein ønsker åpenhet og dialog. – Det er viktig at nordmenn og andre forstår at islam er en fredelig religion. Ekstremisme er en feiltolkning av koranen, sier han.

Yusef Hassan Hussein ønsker åpenhet og dialog. – Det er viktig at nordmenn og andre forstår at islam er en fredelig religion. Ekstremisme er en feiltolkning av koranen, sier han. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

I dag demonstrerer muslimer i Oslo mot ekstremisme. Imam Yusef Hassan Hussein i Drammen skal ikke delta. Han bekjemper radikalisering gjennom dialog.

DEL

DRAMMEN: I forrige uke sto talsmann for gruppen Profetens Ummah, Ubaydullah Hussain, fram i VG og bekreftet at de støtter den Islamske statens (IS) fremgangsmåte i krigføringen i Syria og Irak. Han sa også at det er enhver muslims plikt å jobbe for innføring av sharia-lovgivning i det landet man bor i.

Dette har fått muslimer i Norge til å reagere og i dag samles de i Oslo for å vise sin avsky mot disse uttalelsene, og mot IS.

I Den Islamske Kurdiske Foreningen i Drammen, vis-à-vis Drammenshallen, sitter imam Yusef Hassan Husain i et bønnerom.

– Ekstremistene er terrorister. De har feiltolket koranen fullstendig og er bare ute etter å skape frykt og få oppmerksomhet, sier han.

Imamen tror ikke det finnes mange ekstreme muslimer i Drammen. Likevel har han opplevd radikale holdninger fra besøkende som har kommet for å be.

– Man leser en person – man fanger det opp. Islam er en myk religion. Du merker det fort hvis folk uttaler seg eller diskuterer på en aggressiv måte.

Sharia i Norge?

Dersom han oppdager uønskede holdninger, går han i samtale med den det gjelder.

– Vi prøver å forklare religionen og vise den riktige vei. Det er vår plikt å råde dem, sier han.

– Hva gjør dere for å bekjempe radikalisering av de unge?

– Vi har 10–15 ungdommer her og underviser dem i religion. Vi samtaler, vi rådgir og viser tydelig at vi tar avstand.

– Er det enhver muslims plikt å jobbe for innføring av sharia i landet man bor i?

– Det er ikke et mål å endre samfunnsstrukturen i Norge, vi har akseptert å bo her.

Demokrati

I byens eldste moské, Anjuman-E-Islahul Muslimeen i Tordenskiolds gate, er uttalelsene fra Ubaydullah Hussain om at enhver muslim plikter å jobbe for innføring av sharia-lovgivning i Norge, helt uforståelig.

– Vi ønsker å leve i et demokrati. Ledelsen og makten skal representere folket sier Abdul Rehman Anjem, og legger til:

– Men vi begynner å bli vant til at enkeltpersoner som Hussain og Krekar går ut i media for å få oppmerksomhet. Dessverre gjør det bare skade.

Innordne seg

Også han støtter demonstrasjonen i Oslo, selv om han ikke skal delta. Han begrunner det med at han har mer fokus på tilbedelse fremfor politikk.

– Vi diskuterer ikke politikk i vår menighet.

– Hvordan jobber dere for å forhindre ekstreme holdninger blant de unge?

– Vi snakker mye med dem om hvordan man skal opptre i samfunnet. At man ikke skal svare tilbake med samme mynt hvis noen er slemme og at man skal ta seg en utdannelse, og ikke snylte på staten. Man skal være et godt menneske og innordne seg samfunnet, sier Rehman Anjem.

Vil avsløre ekstremisme

Drammenseren Tahir Mahmood har utviklet et program som skal kunne avsløre ekstremisme hos ungdom på et tidlig stadium.

Basert på egne studier av nesten 2.000 radikale mennesker har Mahmood utviklet et program han mener vil kunne avsløre ekstremisme hos unge mennesker – før de utgjør en fare for samfunnet.

– Programmet kan brukes av alle som jobber med ungdom, deriblant lærere, politi og barnevernsansatte, sier Mahmood.

Den voksne vurderer da ungdommens atferd opp mot en liste med 102 punkter, nøye utviklet av Mahmood. De fleste punktene er gule, mens noen er røde.

Hvis ungdommen vurderes som rød på flere enn ti punkter mener Mahmood at man har grunn til å være bekymret.

– Resultatet er delt inn i tre faser. Fase én betyr at ungdommen er i faresonen, mens de i fase tre er en trussel for samfunnet, sier Mahmood.

Utdanningsdirektør i Drammen kommune, Jan Sivert Jøsendal, kjenner til Mahmoods program.

– All kunnskap som bidrar til bedre integrering og bedre muligheter for å avdekke faresignaler er et godt utgangspunkt. Vi er åpen for å se nærmere på programmet, men må drøfte dette nærmere når vi vet mer om innhold, innretning og forskningsmessig substans, sier Jøsendal.

Artikkeltags