DRAMMEN: Politiets sikkerhetstjeneste har den siste tiden endret strategi overfor radikale miljøer. Nå går de aktivt ut og kontakter personer de frykter er i ferd med å radikaliseres.



– Ja, jeg kan bekrefte at Politiets sikkerhetstjeneste i Søndre Buskerud har gjennomført bekymringssamtaler med flere personer vi oppfatter er i randsonen av en radikaliseringsprosess, sier politiinspektør Tom Hinrichsen til Drammens Tidende.

Han leder den lokale avdelingen av PST i Søndre Buskerud politidistrikt.

LES OGSÅ: Terrortrent nordmann knyttes til Drammen

Drar til konfliktområder

Hinrichsen vil ikke gå nærmere inn på hvilke miljøer disse personene tilhører. Han vil heller ikke si noe om PST holder øye med enkeltpersoner eller miljøer i drammensdistriktet som tiltrekker seg personene PST mener er i randsonen av å bli radikalisert.

– Jeg ønsker ikke å knytte dette til personer, eller bekrefte om de vi har hatt bekymringssamtaler med, tilhører noe spesifikt miljø, sier han.

– PST har gjennom flere år pekt på en bekymring hva gjelder radikalisering generelt, økt rekruttering og reisevirksomhet til konfliktområder. Størsteparten av disse elementene er knyttet til det sentrale østlandsområdet, sier Hinrichsen.

Det er ikke forbudt å være religiøst radikal før dette gir voldelige utslag

PST er spesielt opptatt av personer som reiser til konfliktområder for å skaffe seg kontakter og få opplæring i våpenbruk.

LES OGSÅ: Nytt fokus på eks-Talibanminister fra Drammen

Bekymret

– Ja, vi er bekymret for denne typen reisevirksomhet. Vi ser at formålet med disse reisene er å skaffe seg kompetanse, og vi er bekymret for kontaktene de knytter. Denne typen reiser gir også økt status i miljøet, sier Hinrichsen.

– Har innbyggerne i vårt område grunn til å føle seg utrygge?

– PST ønsker ikke å bidra til at publikum føler unødig bekymring på noen måte. Vi peker kun på de forhold vi mener å se: Det gjelder få personer, men det er en økning i rekruttering til enkelte miljøer. Personene i de ekstreme islamistiske nettverkene er involvert i aktiviteter av mer operativ karakter enn tidligere, og de reiser til konfliktområder for å få trening, kamperfaring og møte med internasjonale kontakter. Slike opphold kan påvirke den enkeltes ønske og evne til å planlegge terrorhandlinger her i landet, sier Hinrichsen.

Det er en økning i rekruttering til enkelte miljøer

– Når vi går til det skritt å kontakte personer som vi mener er i ferd med å radikaliseres, så gjør vi det for å forebygge. Vi ser på det som en god investering samfunnsmessig sett å ta kontakt. Vi gjør det for å advare mot konsekvensene av å havne i et uheldig miljø, samtidig som vi tror at det å bli oppsøkt av PST gjør at man tenker seg litt om. De skjønner da at de er i vårt søkelys, sier Hinrichsen.

Han vil ikke si noe om resultatene av bekymringssamtalene.

LES OGSÅ: Taliban-minister fra Drammen møtte bin Laden

Ikke religionspoliti

PST-sjefen er tydelig når han sier at PST ikke er et religonspoliti.

– Hva folk tror på er ikke vårt bord. Man kommer ikke i vårt søkelys bare fordi man blir mer religiøs og for eksempel begynner å kle seg annerledes eller lar skjegget gro. Vi har religionsfrihet i Norge – og det gjelder alle religioner. Du blir ikke interessant for PST før aktiviteten kobles mot voldspotensial.

– Når en person er i ferd med å radikaliseres, så ser man ofte at de endrer atferd og vennekrets. Vi har fått flere henvendelser om personer som man frykter er inne i en radikaliseringsprosess som vi har avvist – rett og slett fordi koblingen opp mot viljen til å ty til vold ikke har vært til stede. Det er ikke forbudt å være religiøst radikal før dette gir voldelige utslag, sier Hinrichsen.

LES OGSÅ: Taliban-minister fra Drammen kastes ut av landet

Usympatiske meninger

– En person kan ha sterke politiske synspunkter, som er i ytterkanten av hva som er allment aksepterte oppfatninger. Det er lov å ha usympatiske oppfatninger, og dette er ikke av interesse for PST isolert sett. Hvis vi derimot får aspektet om at personen synes det er nødvendig og rettferdig å bruke vold for å oppnå sine målsettinger, faller dette innenfor PSTs interessefelt, sier Hinrichsen.

Fatwa mot terrorisme

Imam Noor Ahmad Noor viser til en fatwa mot terrorisme, og sier at ingen radikale islamister vil komme til dem.

– Dette har jeg ikke hørt noe om, før du ringer meg nå, sier imam Noor Ahmad Noor i Minhaj-Ul-Quram, et av Drammens største muslimske trossamfunn.

– Vår organisasjon er et fredelig trossamfunn, så hvis noen var voldelige ville de aldri snakke med oss. Vi har tvert imot utsatt en stor fatwa mot terrorisme og ekstremisme, sier Noor Ahmad Noor.

Det var trossamfunnets grunnlegger, Mohammad Tahir ul-Qadri, som sa fatwaen. En fatwa er en religiøs domsavsigelse, som bare kan utstedes av en skriftlærd.

– Drammen er en fredelig by. Det ligger i navnet. På persisk betyr Drammen «Døren til fred», sier Noor Ahmad Noor.

Han sier at moskeen vil vise vaktsomhet mot ekstremisme, siden Politiets sikkerhetstjeneste nå sier at de har radikale islamister i kikkerten.

LES OGSÅ: Terror-søkelys mot Taliban-minister fra Drammen

Tar det opp i møte

Heller ikke Ana Silva Harper i Drammen Minoritetsråd er kjent med radikal islam.

– Vi har ikke snakket om det i minoritetsrådet, og jeg tror det er andre som er bedre rustet til å ta tak i dette enn oss, sier Harper.

Hun sier at hvis Politiets sikkerhetstjeneste tar kontakt, så vil de selvsagt hjelpe så godt de kan.

– Dette kan være et sidetema for det neste Dialogforum mellom minoritetsrådet og kommunen, der temaet er hvordan religion påvirker integreringen, sier Harper.

Drammens Tidende har forsøkt å komme i kontakt med en rekke moskeer, men lyktes ikke i går ettermiddag.

LES OGSÅ: Politiet over hele landet til kamp mot ektremister

- Vi har et annet mandat

Minoritetsrådgiveren ved Drammen videregående skole har ikke møtt unge, radikale islamister. De siste fem årene har Buskerud hatt en egen minoritetsrådgiver ved Drammen videregående skole. Gjennom sitt arbeid i videregående skole har hun ikke møtt radikale islamister eller jihad-reisende.

– Vi har et annet mandat, nemlig å jobbe mot tvangsekteskap og for integrering. Hvis rådgivningstjenesten hadde blitt startet i dag, kan det hende at mandatet hadde vært bredere, sier minoritetsrådgiver Gloria Orellana Hellerud og legger til:

– Hvis vi hadde vært bekymret for radikale islamister måtte vi meldt fra til politiet eller barnevernet.

De fleste som oppsøker minoritetsrådgiveren er ungdom som er i opposisjon til de tradisjonelle verdiene.

– De muslimske ungdommene føler at de radikale islamistene ikke representerer dem, og er frustrerte over at det er disse som setter dagsorden i media, sier minoritetsrådgiveren.

Hun vet ikke om radikale holdninger også eksisterer i skolegårdene i Drammen.

HAR DU ELLER NOEN DU KJENNER BLITT KONTAKTET AV PST? DA ER VÅR JOURNALIST INTERESSERT I Å KOMME I KONTAKT MED DEG. RING OSS PÅ 03232 ELLER SEND EN MAIL TIL VÅR JOURNALIST HER.

LES OGSÅ: De ekstremes rett til å mene