Gå til sidens hovedinnhold

Foreldre punger ut for jakker til 8000 kroner

Artikkelen er over 7 år gammel

Tre av disse gutta har på seg jakker som til sammen koster 24.000 kroner.

DRAMMEN: Guttegjengen på fem ved Drammen videregående skole er nøye med hvordan de kler seg. Tre av dem har på seg Parajumpers-jakker som koster rundt 8.000 kroner. Det er foreldrene som har bladd opp.



Sondre Braathen (15) fikk jakken i fjor, mens kompisen Christoffer Horne (16) fikk sin parkas for to uker siden.

– Den er jo varm og god, og det er et plagg man har lenge. Jeg tror mange bruker litt ekstra penger på ytterklær og sko, forteller Christoffer.

LES OGSÅ: Sniktitt bak statussymboler

Kjøpepress?

Nesten 90 prosent av foreldrene mener det er stort kjøpepress blant barn og unge, viser en undersøkelse gjort for DnB av Ipsos MMI i 2012. Men gutta på Drammen videregående kjenner seg ikke helt igjen.

– Nei, det er jo ikke akkurat noe motepress, men det kan jo sikkert være andre som mener det. Det er jo viktig å ha litt kule klær da. Man vil jo ikke se ut som en slask, forteller Sondre.

Peter Strandos (16) fikk sin Parajumpers i bursdagsgave av foreldrene. Faren, Thomas Strandos, kan kjenne seg igjen i motepresset unge utsettes for.

– Jeg vil påstå at presset på dyre merkeklær kommer sterkere når ungene begynner på videregående, forteller Thomas Strandos.

Strandos holdt igjen før han kjøpte jakken til sønnen.

– Jakken er dyr og jeg vegret meg. Men jeg kjenner meg igjen fra da jeg var ung, da ønsket om tilhørighet var sterkt. Som foreldre kjenner man på motepresset ungene utsettes for.

Sønnen Peter mener merkene er avgjørende for hvilke klær han velger.

– Det er jo kult å ha bra merker. Men det er ikke et «must».

LES OGSÅ: Brukte klær selger som aldri før

Tilhørighet

Ardis Storm-Mathisen ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har forsket på ungdom og kjøpepress. Hun sier slikt press oppstår så lenge det er et marked der noen kan kjøpe ting som andre også ønsker.

– Kjøpepress er ikke noe nytt fenomen. Sånn var det i min oppvekst også. Men når stadig flere ting kan kjøpes, og flere har penger til overs, kan det oppleves som om presset øker.

Hun sier kjøpepress er knyttet til et ønske om å ha noe som gir status, eller som man selv synes er fint.

LES OGSÅ: Våre perfekte forbilder

Klær er identitet

SIFO-forskeren mener ungdom har et behov for å signalisere at de forstår koden for tilhørighet, og at de ofte viser dette gjennom klær og sko.

– Mye av identiteten deres sitter i utseende, mens voksnes identitet er mer knyttet til karriere og utdanning.

Hun legger likevel til at voksne også følger kleskoder for å føle tilhørighet- for eksempel på jobb. Men hva skjer med ungdom som ikke har jakker til 8.000 kroner? Da Ardis Storm-Mathisen undersøkte nettopp dette fant hun at ungdommene ikke ekskluderte de som ikke hadde dyre merkeklær. Guttene ved Drammen videregående sier det slik:

– Det betyr mye hva man har på seg, men det er ikke avgjørende, sier Sondre Braathen.

Kommentarer til denne saken