Fritt fram for journalsnoking

Det gamle datasystemet ved Drammen sykehus logget ikke hvem som hadde lest pasientjournalene. I mai i fjor fikk sykehuset et nytt system som registrerer disse opplysningene. Ifølge medisinsk fagdirektør Harald Noddeland får ikke Vestre Viken mange henvendelser om journalsnoking.

Det gamle datasystemet ved Drammen sykehus logget ikke hvem som hadde lest pasientjournalene. I mai i fjor fikk sykehuset et nytt system som registrerer disse opplysningene. Ifølge medisinsk fagdirektør Harald Noddeland får ikke Vestre Viken mange henvendelser om journalsnoking. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Fram til mai i fjor skulle det mye til å bli tatt for snoking i pasientjournaler ved Drammen sykehus.

DEL

DRAMMEN: I januar 2009 kontaktet en kvinne Drammen sykehus for å få vite hvilke ansatte som hadde vært inne på pasientjournalen hennes. Hun mistenkte at uvedkommende hadde snoket i de sensitive opplysningene.

Del på Facebook

Svaret fra sykehuset lot vente på seg. Heller ikke gjentatte purringer fra Datatilsynet hjalp. Først da tilsynet ila sykehuset dagbøter for å somle, fikk kvinnen svar.

Drammen sykehus måtte i sommer betale 20.000 kroner i somlebot. Kvinnen fikk imidlertid ikke den avklaringen hun ønsket seg.

Noe å skjule

I det elektroniske pasientjournalsystemet sykehuset hadde fram til mai i fjor, var det nemlig ikke mulig å hente ut fullverdige logger. Det var ikke mulig å spore hvem som hadde lest journaler, bare hvem som hadde skrevet i dem.

– Det hadde vært kjempefint om det viste seg at ingen hadde vært inne og snoket. Men nå tror jeg sykehuset har noe å skjule, sier kvinnen, som ønsker å være anonym.

Hun reagerer også sterkt på at kommunikasjonsavdelingen i Vestre Viken i forrige uke feilinformerte Drammens Tidende om saken. Drammens Tidende fikk opplyst at det ikke forelå journalsnoking i dette tilfellet.

– Det var en dobbelt krenkelse. Jeg har ikke lenger tillit til Drammen sykehus, sier kvinnen.

Ingen indikasjoner

Medisinsk fagsjef Harald Noddeland i Vestre Viken kaller informasjonen Drammens Tidende fikk fra kommunikasjonsavdelingen «unøyaktig». Han avkrefter at sykehuset har somlet med å svare fordi det har noe å skjule.

– Det er beklagelig at det har tatt så lang tid, men det har ingenting med det faktiske forholdet å gjøre, sier Noddeland.

– Vi har ingen indikasjoner på at noen har snoket i denne pasientjournalen. Men vi kan ikke teknisk bevise det.

Ifølge Noddeland var det i det gamle systemet bare et avgrenset antall ansatte som hadde lovlig tilgang på pasientjournalene. Blant disse var det ikke mulig å finne ut hvem som hadde lest journalene.

Nytt system

I mai 2010 innførte Drammen sykehus det elektroniske pasientjournalsystemet DIPS. Det registrerer ifølge Noddeland hvem som gjør hvert eneste oppslag i pasientjournalene.

– Vi er opptatt av å finne riktig balanse mellom å sikre at alle som trenger informasjon har den tilgjengelig, og at ikke uvedkommende får informasjonen, sier han.

– Vi har lagt vekt på å oppdra personalet til å vite hvordan de skal håndtere disse opplysningene. Dessuten har vi både adgangsregulering og fysisk sikring av pasientjournalene.

- Dette er alvorlig

Pasientombudet i Buskerud har fått flere henvendelser fra pasienter som mistenker journalsnoking. Også sykehusansatte har lignende bekymringer.

De vegrer seg mot å bli innlagt på sykehuset der de jobber fordi de vet at kolleger leser andres journaler. Pasientombudet reagerer sterkt på at det ikke har vært mulig å se hvem som har lest journaler ved Drammen sykehus.

– Ledelsen i helseforetaket har ikke sørget for å ha et system som sikrer gode kontrollrutiner for å avdekke eventuell journalsnoking, sier Anne-Lene E. Arnesen, pasientombud i Buskerud.

– Hvis det ikke er mulig å finne ut om journalsnoking foregår, har ikke snokeforbudet noen effekt. Det er veldig alvorlig.

Den såkalte snokeparagrafen ble tilføyd helsepersonelloven i 2008. Paragrafen sier at det bare er helsepersonell som har ansvar for å yte helsehjelp til pasienten som har lov å lese pasientjournalen.

– Folk er nysgjerrige – også helsepersonell. Når helseforetaket vet at det er en risiko for at det kan bli begått lovbrudd, skjerper dette kravet til styring og kontroll, understreker Arnesen.

Artikkeltags