DRAMMEN: – I have job. Good Man. Respect! Det er de første ordene Valentin Gusita sier etter at han har skrevet under kontrakten med «Folk er folk».

Der står det at Gusita skal selge blader fram til desember 2012. Bladet koster 15 kroner, hvorav halvparten går til selgeren. Resten av pengene går til organisasjonen fra Oslo.

Hvis kjøperne isteden vil betale «solidaritetsprisen» på 25 kroner, går den siste tieren til selgeren som driks.

«Folk er folk» har de siste tre ukene hatt 28 selgere i sving i Oslo. I går hyret de inn åtte nye selgere i Drammen.

LES OGSÅ: Ordføreren vil ha bort tiggerne
LES OGSÅ: Nei til tiggeforbud

Håper på respekt

– Det er så mange rasistiske myter om at disse ikke vil jobbe. Men dette er fattige folk. Der de kommer fra, har de ingenting, sier Bjønnulv Evenrud, sekretær i «Folk er folk».

Disse mytene har Gusita kjent på kroppen når han panter flasker eller sitter på gata med en tom kaffekopp.

– Noen spytter på meg når de går forbi. Men når jeg selger dette, vil folk kanskje slutte å se ned på meg, håper Valentin Gusita.

«Folk er folk» ønsker at selgerne skal jobbe hvitt og lovlig. Derfor var første stopp Skatteetaten for å søke om skattekort.

LES OGSÅ: – Vær så snill, gi oss en sjanse
LES OGSÅ: Her drømmer de om Drammen

Billetten til velferd

Siden Romania er medlem av EØS, kan alle innbyggerne jobbe og reise fritt i Norge. Etter de første tre månedene, må de registrere seg hos politiet og bevise at de har arbeid. Det er uklart om salg av gateaviser kvalifiserer til videre opphold.

– Man ser blant annet på om det er et reelt arbeidsforhold og om arbeidet er lønnet. I tillegg vil man se på antall arbeidstimer per uke, lønnens størrelse, om personen har rett til betalt ferie og rett til fortsatt lønn ved sykdom – og om arbeidsavtalen er omfattet av gjeldende tariffavtale eller regulativ, skriver Håvard Sæthre, fungerende leder i arbeidsenheten i UDI, i en mail.

UDI understreker at det er opp til politiet om EØS-borgerne kvalifiserer til opphold.

Rumenerne er også en del av folketrygden i Norge. Det betyr at de har rett på for eksempel dagpenger, hvis de har tjent mer enn ca. 120.000 kroner i året (1,5 G).

Selgerjobben kan altså være en vei inn i det norske velferdssamfunnet.

– Mange av de nye selgerne deres kan verken norsk eller engelsk. Er det en varig løsning at de skal selge aviser på gata?

– Nei, men vi tror de etter hvert vil få andre jobber. Mange trenger et arbeidsspråk, og vi i «Folk er folk» håper etter hvert å arrangere språkkurs i norsk. Vi ser allerede at læreviljen er stor blant de unge, sier Evenrud.

LES OGSÅ: Dobbelt så mange innvandrere i 2040
LES OGSÅ: Arne får lettere jobb enn Ahmed

Starter eget vaskefirma

Drammens Tidende har denne sommeren fulgt Larissa og Victoria Caldararu fra Romania. Siden mai har de tigget på gata i Drammen, og sendt pengene til familien i landsbyen i Romania.

Samtidig har de ventet, og drømt om, en jobb i Norge.

– Om et par dager så starter jeg opp et vaskefirma. Jeg har fått hjelp av en norsk venn, slik at alt blir lovlig, sier Larissa Caldararu.

Hun har allerede hørt om folk som er interessert i vasketjenesten.

– Vi kom hit for å få jobb, og endelig får vi sjansen. Du ser det vel på meg, at jeg smiler mye mer nå enn sist du møtte oss, sier Larissa Caldararu.

Artiklene i Drammens Tidende har hjulpet de rumenske søstrene.

– Folk behandler oss med respekt nå. Holdningene mot oss har snudd 180 grader. Nå sier folk «hei» og spør oss hvordan vi har det, sier Caldararu.

LES MER PÅ DT+: Tusenvis prøver lykken i Drammen
SE EKSLUSIVE BILDER PÅ DT+: Dette er drammenstiggernes hjemby