DRAMMEN: Den kalde krigen var høyst tilstedeværende i Drammen for 30–40 år siden. Det var vest mot øst og øst mot vest.
På Holmen etablerte i begynnelsen av 70-tallet seg de to sovjetiske firmaene Konela og Koneisto. Det ble importert Volgaer, Ladaer og Moskwitcher og maskinelt utstyr. Mange russere var ansatt i firmaene på Holmen og bodde i Drammen. Overvåkingspolitiet (nå PST) så dem som en trussel mot Norge.
Kornsiloen, som den dag i dag er et signalbygg i Drammen, ble ferdigstilt i 1971. Samtidig ble et lite rom på 3x4 meter bygd på pilarer helt øverst i siloen. To små luker på størrelse med kjellervinduer ga utsyn rett ned på de to sovjetrussiske bedriftene, samt over hele havneområdet.
UTSIKT: Dette er utsikten fra toppen av kornsiloen. FOTO: BØRRE IVAR LIE
LES OGSÅ: Vil ha overvåking av skolen
Til topps i siloen
Vi står sammen med siloreparatør Jan Øyvind Nedberg i en liten, innvendig 41 år gammel heis i kornsiloen.
– Jeg begynte hos Felleskjøpet for ti år siden og hørte den gang historien om det lille rommet på toppen av siloen, forteller han.
Nedberg trykker på 8. etasje. Heisen stiger, og vi går ut på 40 meter. Her blir vi møtt av massiv støy. Korntørkene går for full styrke. Han peker mot en ny, liten trapp. Der oppe på veggen ligger rommet på pilarer, helt klistret opp mot taket i siloen.
– Det er satt inn ny dør. I dag er det Jernbaneverket som disponerer rommet til teknisk utstyr, forteller Nedberg.
HEMMELIG ROM: Bak denne døren drev norsk etterretning overvåkning på Holmen. FOTO: BØRRE IVAR LIE
Vi blir med opp på taket av kornsiloen. Står rett over de gjenmurede vinduene til politiets «ørnerede», og ser rett ned på bygningene som en gang i tiden rommet de sovjetiske firmaene Konela og Koneisto.
LES OGSÅ: NSB får kamera i alle nye tog
Taushet
I løpet av de påfølgende dagene er vi i kontakt med en rekke politifolk vi vet jobbet på 70-tallet. Folk fra ordensavdelingen og kriminalavdelingen sier de ikke ante noe om at det var et slikt overvåkingsrom på toppen av siloen.
– Det var tette skott mellom våre avdelinger og den store overvåkingsavdelingen, sier de.
– Folk fra overvåkingen spiste til og med ved eget bord i lunsjen og snakket ikke med oss. Vi visste ikke hva de drev med.
En som var ansatt i overvåkingen på 70-tallet parerer spørsmålet om silorommet med «ingen kommentar», men legger til at han ikke benekter noe.
– Jeg føler meg fremdeles bundet av taushetsplikten, legger han til.
LES OGSÅ: Skeptisk til videoovervåking
Kald krig
De fleste som husker 70-tallet og livet på havna visste om at overvåkingen fulgte nøye med på hva som skjedde i byggene til Koneisto og Konela.
På kveldene kunne man ved selvsyn se overvåkingens lille folkevogn stå gjemt bak containere og celluloseballer. Mange kjente til denne folkevogna.
Selv var undertegnede på Koneisto i 1978 og spilte bedriftsbordtennis med kolleger sent en kveld. På vei hjem ble undertegnede fulgt av folkevognen helt til døren.
Fryktet invasjon
Tore Johnsen var politimester i Drammen på denne tiden. Han kom rett fra stillingen som nestleder i overvåkingen sentralt. I et intervju med avisen i 1994 uttalte han:
– Under den kalde krigen var man dessuten særlig oppmerksom på en mulig invasjon på to fronter: Troms eller Østfold/Vestfold, der Oslofjorden og Norges største havn i Drammen spilte en særlig rolle.
– Under den kalde krigen var man dessuten særlig oppmerksom på en mulig invasjon på to fronter
Det var ikke tilfeldig at russerne forsøkte å etablere sivil forretningsvirksomhet i to norske byer: Tromsø og Drammen. Her i Drammen klarte de det, men i Tromsø stanset vi planene, uttalte Johnsen.
Silospionene
En reparatør ved kornsiloen, som arbeidet i siloen fra 70-tallet, forteller anonymt om virksomheten til politifolkene:
– De sto mye vakt på kaia, hadde lytteposter og kom og gikk til rommet sitt øverst i siloen, forteller han.
For 20 år siden forsvant politifolkene.
– Rommet sto tomt i årevis. For ti–elleve år siden, like før jeg ble pensjonist, ringte jeg overvåkingen og lurte på om jeg skulle rydde rommet.
– Ja, gjør det. Vi har sluttet å bruke rommet, var beskjeden.
Inne i rommet fant reparatøren et bord, en kontorstol, en Kurér reiseradio og noen magasiner. Alt ble kastet.
LES OGSÅ: Byens mest overvåkede
Bekrefter
En som vet mer er møllermester Petter Paulsen, nå pensjonert, som var med på å bygge opp siloen i 1971.
– Ja, det stemmer at politiet bygde seg et lite rom med luke øverst i kornsiloen. Jeg tror at rommet sto ferdig like etter at siloen ble tatt i bruk for 41 år siden. Vi så ingenting av hva som foregikk der, men viste hva de drev med.
- Vi så ingenting av hva som foregikk der, men viste hva de drev med
– Politifolkene hadde egen nøkkel til siloen og låste seg inn via bakdøra. De kom og gikk og bar på fotoutstyr. Vi var på «nikk» med politifolkene når vi støtte på dem. Noen ganger pratet vi litt om vær og vind, ikke noe annet.
Paulsen husker at det spesielt var stor aktivitet i rommet om natten.
– Når det var båter som lå på kaia for å laste og losse om natten var de alltid der, forteller han.
LES OGSÅ: Overvåker Drammen ovenfra
Fotograferte og lyttet
Hva foregikk egentlig på toppen av siloen? Vi vet at politifolkene hadde fotoutstyr og muligens fotograferte alle som kom og gikk til de to sovjetiske bedriftene. Trolig hadde de også avansert lytteutstyr for å høre hva som ble sagt inne i firmalokalene.
En politimann forteller at han på Tinghuset så folk fra overvåkingen som satt og hørte i timevis på lydbånd. Spesielt fulgte de med på hva de russiske ansatte gjorde.
I tillegg skal de ha overvåket den såkalte «russerblokka» i krysset Tomtegata/Søren Lemmichsgate på Bragernes. Her bodde alle de russiske ansatte.
LES OGSÅ: Drammen havn må terrorsjekkes
Mistanke om KGB
I januar 1984 skriver avisen at overvåkingspolitiet har mistanke om at det fins KGB-agenter ved Konela og Koneisto i Drammen. Men de satt ikke inne med opplysninger nok til å mistenke agentene for spionasje her i landet.
På begynnelsen av 90-tallet vurderte Justisdepartementet å legge ned overvåkingsavdelingen ved Drammen politikammer.
– Det kan få katastrofale følger for sikkerhet i drammensdistriktet dersom avdelingen legges ned, sa politimester Tore Johnsen den gang.
Vi forteller denne historien til dagens fungerende politimester i Søndre Buskerud, Jan Erik Strøm.
– Det var en spennende historisk sak å høre, men er ukjent for meg. Jeg er faktisk for ung til å vite noe om det, sier han.
Ingen kan med sikkerhet si hvor stor overvåkingsavdelingen var i byen på 70-80-tallet. Noen sier ti–tolv personer, andre over 20. Og mange av dem brukte tiden sin i det lille rommet i kornsiloen. Siloens hemmelighet er avslørt. Men fortsatt fins det mange ukjente historier og ubesvarte spørsmål om hva som foregikk bak de fire veggene på toppen i siloen.
LES OGSÅ: Stasi-arkiv på gløtt