Lokalt øl i stor kåring

Administrerende direktør Terje Aass i Aass bryggeri.

Administrerende direktør Terje Aass i Aass bryggeri. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Aass bryggeri og Haandbryggeriet er sterkt representert når Årets øl 2012 skal kåres i januar.

DEL

DRAMMEN: Det er prosjektet Det Norske Måltid som står bak den store ølkåringen. 20 bryggerier fra 14 fylker har til sammen meldt på 87 øl til kåringen av Årets øl 2012.

Av disse er Drammen sterkt representert. Aass bryggeri har meldt på sine egne favoritter i fem av seks kategorier. Haandbryggeriet har kastet seg inn i kampen om seier i tre av kategoriene.

LES OGSÅ: Eventyrlig vekst for mikrobryggeriene

Disse lokale er med

Kategoriene er:

* Lys lager/pils: Aass fatøl 4,7 prosent
* Hveteøl/blonde: Haandbryggeriets Blondie 4,5 prosent, Aass Weissen 4,7 prosent
* Mørk lager/bayer: Aass bayer 4,7 prosent
* Ale: Aass pale ale 4,7 prosent
* Porter/stout: Haandbryggeriet Sundvolden porter 6,5 prosent, Aass stout 4,7 prosent
* Årets innovasjon: Haandbryggeriet Sur megge 8 prosent

– Klassen «årets innovasjon» har ekstrem spennvidde og vil sette juryen på store prøver, mener Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

– Her er alt fra glutenfri pils til rosa hveteøl, surøl og stout med sjokoladesmak.

LES OGSÅ: Prøvde bringebærøl på festival

Fag og publikum

Kåringen baserer seg dels på en fagjury, dels på en publikumsavstemning. Den siste skjer i samarbeid med nettstedet aperitif.no, der alle kan gå inn å stemme på sine favoritter fra og med nå og fram til slutten av november.

Fagjuryen er organisert av det uavhengige Ølakademiet i samarbeid med aperitif.no. Den består av rundt 25 eksperter, som er rekruttert blant skribenter, bloggere og restaurantfolk uten tilknytning til bryggeriene.

Det skal kåres vinnere i alle de fem klassene, men bare ett øl stikker av med tittelen Årets øl 2012.

I 2011 var det Borg Bokk fra Borg Bryggeri i Sarpsborg som vant. Salget av dette ølet har blitt mangedoblet i tiden etterpå.

LES OGSÅ: Aass best i ny juleøltest

– Revolusjon i norsk bryggekultur

Det Norske Måltid vil gå som en TV-serie på TV2 senhøsten 2012, og bak prosjektet står Stiftelsen Norsk Matkultur med Harald Osa i spissen.

– Øl har vært en del av norsk matkultur i nesten 3000 år, og det vi opplever nå er intet mindre enn en revolusjon i norsk bryggekultur. Det finnes øl som passer til absolutt alt av norsk mat og norske råvarer, sier Harald Osa, som konstaterer at den nye ølbølgen er på full fart inn i restaurant- og reiselivsbransjen i Norge.

LES OGSÅ: Er dette landets dyreste øl?

Hva er hva?

Pils er et begrep som brukes om en type lys øl/lys lager. Navnet kommer fra byen Pilsen i Tsjekkia, hvor det første ølet av dette slaget ble brygget i 1842. Den originale Pilsner Urquell blir fortsatt produsert her. Pils er sjelden særlig sterk, og alkoholprosenten ligger vanligvis på rundt 4,5.

Ordet lager brukes for undergjæret øl, og betegner den måten å brygge øl på som ble utviklet i Bayeren på 1800-tallet. Hovedgjæringen foregår ved 5 til 9 grader, mens ettergjæringen gikk opptil et halv år, helt ned mot 0 grader. Lager blir vanligvis filtrert når ettergjæringen er fullført og ølet modnes ikke videre på fat og flaske.

Øl som er brygget med en viss andel hvetemalt ved siden av byggmalt, går under betegnelsen hveteøl. Bryggingen av øl på hvete går tilbake til oldtida. De aller fleste hveteøl er overgjæret og ikke filtrert. Hveten gir en generelt lysere farge enn bygg.

Bayer er en undergjæret øltype som har fått navnet sitt fra Bayern i Sør-Tyskland. Det er brunt eller rødbrunt i fargen og har en mer utpreget maltsmak enn pilsner. Det var klostrene i Bayern som først skal ha tatt i bruk en spesiell teknikk for å fremstille denne typen øl.

Real Ale er en betegnelse på upasteurisert og ufiltrert øl av overgjæret type. Begrepet ble innført på 70-tallet i Storbritannia. Gjæringsprosessen fortsetter etter tapping på flaske og dermed utvikler også smaken seg etter tappingen. Pale ale er overgjæret, gyllent øl med middels maltsødme. I Belgia kalles dette ølet «blonde» og som regel enda mer fruktig karakter enn britisk pale ale.

Det engelske ordet for bærere (porters) skal ha gitt navnet til øltypen porter, som først slo gjennom tidlig på 1700-tallet. Det var likevel ikke før rundt 1820 at øltypen fikk den formen det har i dag. Det er en mørk, overgjæret øl, med opphav i London. En sterkere type porter kalles stout. Stout lagets av brent malt eller bygg, og er nesten helt sort i fargen. Ølet skal passe spesielt godt sammen med sjokolade.

LES OGSÅ: Bli med inn i bryggeriet
LES OGSÅ: Stormet Vinmonopolet

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken