Minstekrav: 180 cm

(F.v.) Marie K. Eid (186), Inger Bjerke (187), Torunn Thorstad (185), Elisabeth Tande (180), La Vidas servitør Tak Fai Yiu (170), Sølvi Christina Tellefsen (190), Merete Odland (186), Reidun Bjørhusdal (186) og Elisabeth Telle Hoel (189).

(F.v.) Marie K. Eid (186), Inger Bjerke (187), Torunn Thorstad (185), Elisabeth Tande (180), La Vidas servitør Tak Fai Yiu (170), Sølvi Christina Tellefsen (190), Merete Odland (186), Reidun Bjørhusdal (186) og Elisabeth Telle Hoel (189). Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Humoren henger høyt under taket, og det sparkes konsekvent nedover. Velkommen til møte med Damer i Høye Hæler.

DEL

DRAMMEN: «Sky is the limit». Et mer passende slagord skal du lete lenge etter.

Fredag avholdt klubben Damer i Høye Hæler sitt første møte i Drammen. Klubben er en underavdeling av De Høyes Klubb, og som navnene tilsier: Her er ikke småfolk velkomne.

– Du må være minst 180 centimeter. På herresiden må du være minst 195, forteller Merete Odland (186) fra Lier.

– Dere står med meterstokk og måler?

– He-he ... Nei. Men vi lurer litt på om Elisabeth (Tande) jukser seg med. Hun er bare 180 centimeter.

– Hva er ulempen med å være så høy?

– Små menn, smeller det fra Marie K. Eid (186) fra Åros.

– Du vil jo ikke ha en mann og putte under armen, humrer Elisabeth Telle Hoel (189) fra Oslo. Deretter følger en diskusjon om fordeler og ulemper med små og store menn.

Det er aldri noe problem å gå på konsert, for å si det slik

– Men seriøst. Spesielt når en var ung var det leit å aldri kunne være ei lita jente. Kunne gjemme seg bort, sier Marie.

– Og det å skaffe seg klær, sko og slike ting. Men slike ting har blitt bedre de siste årene, mener Merete.

– Og fordelen med 180+?

– Du har jo god oversikt. Det er aldri noen problem å gå på konsert, for å si det slik, humrer Reidun Bjørhusdal (186) fra Drammen.

De sju jentene møttes til en bedre middag i Drammen på fredag. Håpet er at de blir langt flere neste gang.

– Selv om dette ikke er verdens største problem, er det godt å vite at en ikke er alene. Og så er det faktisk også godt å kunne snakke med andre kvinner uten å måtte bøye seg ned, sier Merete.

– Etter at jeg ble med i klubben har jeg faktisk rettet ryggen. Blitt tryggere på meg selv. Ikke gått rundt og sett så mye i bakken, forteller Marie.

Klubben startet en gang på 70-tallet, men ble borte. I 1996 blomstret den opp igjen. Og med Facebook har tallene bokstavelig talt blitt høyere.

LES FLERE SAKER PÅ DT.NO:
«Bryllupsblogg» var PR-stunt mot barnebryllup
Vil hindre milliardær i å rive funkisvilla
Terje må vel få lov siden Lars fikk det?

Artikkeltags