DRAMMEN: – En og to og tre! sier norsklærer Linda Bjugn.

– Nå får vi en beskjed! fortsetter elevene i 3B ved Aronsløkka skole.



Beskjeden fra læreren er at elevene skal sette seg på gulvet foran i klasserommet. For nå skal de snakke om hva som kjennetegner en fortelling, og ikke minst hva slags skrift de skal bruke når de skriver en fortelling.

– Stavskrift! sier Oliver Grinde Nikolaisen.

Bare stavskrift

Oliver har helt rett. For fra og med dette skoleåret skal elevene i drammensskolen bare bruke stavskrift i skriveopplæringen. Det betyr at det er over og ut for løkkeskriften.

– Hovedgrunnene er at vi har et mål om å bli Norges beste skole. Derfor ville vi gjøre drammensskolen mer lik. Det er viktig å velge én felles retning, sier Mari L. Pharo, leseveileder i Drammen kommune.

At valget falt på stavskrift fremfor løkkeskrift var ikke opplagt, men ifølge Pharo ligner stavskriften mer på den skriften som er i lærebøker og på noen av de vanligste digitale skrifttypene.

– Dyslektikerforbundet anbefaler dessuten stavskrift, sier hun.

Hun presiserer at klasser som allerede er godt i gang med å bruke løkkeskrift kan fortsette med det.

LES OGSÅ: Løkkeskrift i Nedre Eiker

Krøller og løkker

Tilbake i klasserommet på Aronsløkka forklarer norsklærer Linda Bjugn oss forskjellene mellom stavskrift og løkkeskrift:

  •  Løkkeskriften har krøller og løkker på en del bokstaver, for eksempel t, k og g.
  •  Det kan være motorisk vanskeligere å skrive løkkeskrift.
  •  Mens løkkeskriften er helt sammenhengende, er det noen brudd i stavskriften.

– Stavskrift er også en sammenhengende skriftform, men det blir noen brudd i flyten. For eksempel ved bokstaver som går i kjelleren – som g, j og y, forklarer Bjugn.

LES OGSÅ: Anslår at én av fem barn ser for dårlig

Hipp som happ

Debatten om det er best å lære stavskrift eller løkkeskrift har til tider vært brennhet i skolemiljøet.

Innvendingene mot løkkeskrift har vært at den er kronglete både å skrive og lese, mens motstanderne av stavskrift mener det blir mindre flyt og for mange opphold i skrivingen.

Men Ragnheidur Karlsdottir, professor i pedagogikk ved NTNU, sier det er hipp som happ om elevene lærer løkkeskrift eller stavskrift.

– Det er ingen forskjell mellom de to formene i hvor gode elevene blir til å skrive. Vi ser faktisk ingen forskjell i funksjonaliteten – altså hvor fort og pent de skriver, sier Karlsdottir, som har forsket på dette.

– Det er det samme hvilken skriftform elevene lærer, men det avgjørende er at læreren virkelig kan den skriftformen som brukes, sier Ragnheidur Karlsdottir.

LES OGSÅ: – Vil sikre Elin plass

Viktig å avklare

Ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning har de samme oppfatning som pedagogikkprofessoren.

– Undersøkelser viser at begge skriveformer er like bra. Men læreren må være en god rollemodell og virkelig kunne den skriftformen det undervises i. Det er også en fordel å ha avklart hvilken skriftform som skal læres for å sikre at elevene møter samme skriveopplæring gjennom hele grunnskolen, også ved bytte av lærer, sier Iris Hansson Myran, rådgiver ved skrivesenteret.

Alfabetet på pulten

3.-klassingene ved Aronsløkka skole sitter dypt konsentrert og skriver hver sin fortelling. De har fått følgene stikkord: Flaut, rockestjerne, varm dag i Brasil og drømmer.

– Min rockestjerne glemmer sangen og tisser på seg på scenen, fniser Nora Nordgarden Hausmann.

Hun synes stavskrift er fint, men sier man må passe på at bokstavene får riktig høyde.

– Og hvis vi glemmer det, kan vi bare se på alfabetet som vi har på en lapp på pulten, smiler Nora. 

LES OGSÅ: Endelig skolepris

LES PÅ DT+: Hodelus til hodebry

Mener du alle burde lære løkkeskrift? Si din mening i kommentarfeltet under.