Sju av ti familievoldssaker henlegges

Dette er fasiten for alle familievoldssakene i Søndre Buskerud siden 1. januar 2006. – Samtidig vet vi det er store mørketall der ute, sier Anne Bente Kentsrud i politiet.

Dette er fasiten for alle familievoldssakene i Søndre Buskerud siden 1. januar 2006. – Samtidig vet vi det er store mørketall der ute, sier Anne Bente Kentsrud i politiet. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Vold mot barn blir ofte lagt bort fordi det er vanskelig å bevise volden i retten.

DEL

DRAMMEN: Drammens Tidende har hentet ut tall fra Søndre Buskerud politidistrikt og gått igjennom hver enkelt familievoldsanmeldelse som har blitt anmeldt i Søndre Buskerud politidistrikt siden 1. januar 2006.

Av 1.917 saker er så langt 1.712 avgjort. Resultatene er nedslående. 69 prosent av alle anmeldelsene har blitt henlagt.

738 på grunn av bevisets stilling. Sagt med andre ord, politiet har ikke klart å finne gode nok beviser til å ta sakene til domstolen.

– Vi er ikke fornøyd med tallene. Og vi jobber konkret med flere prosjekter for å bli bedre. Blant annet på den forebyggende siden, sier Anne-Bente Kentsrud, familievoldskoordinator ved Drammen politistasjon.

– Samtidig er det viktig å understreke at en henleggelse ikke handler om at vi ikke tror på offeret. Utelukkende at vi ikke har gode nok beviser til å ta sakene til retten.

LES OGSÅ: Venstre bryter med Frp

Barn ofte offer

– Hva kjennetegner en henlagt sak?

– Det er ofte barn inne i bildet. Vi får tips fra skole, barnehage eller andre voksenpersoner i ettertid. Det betyr ofte at det ikke er ferske hendelser. Det sitter langt inne å innrømme at en har slått sine barn, så vi får sjelden tilståelser. Barna kan ha vanskelig for å sette ord på hva som har skjedd, og hendelsene har skjedd i det lukkede rom uten vitner. Ofte har vi heller ikke noen medisinske undersøkelser eller dokumenter å støtte oss på. Dermed blir det rett og slett vanskelig å etterforske og vanskelig bevise at volden har skjedd, svarer Kentsrud.

LES OGSÅ: Mann pågrepet for konevold

Går og venter på slaget

Av de anmeldte sakene har 527 ført til en eller annen form for straffereaksjon.

– Dette er gjerne gjentatt partnervold, hvor politiet gjerne har vært på adressen flere ganger før det til slutt fører til en anmeldelse.
Ifølge henne er det også ofte rus inne i bildet.

Familievold

Tallene er satt sammen fra Søndre Buskerud politidistrikts egne tall fra 1. januar 2006 til 31. oktober i år.

  • Anmeldte saker: 1917
  • Avgjorte saker: 1712
  • Henlagte saker: 1185
  • Henlagt på bevisets stilling: 738
  • Saker med straffereaksjon som innebærer fengsel: 208.
  • Saker med straffereaksjon uten fengsel: 283
  • Frikjent med dom: 36

– Paret havner gjerne inn i en voldsspiral. Det kommer et slag, og mannen ber om tilgivelse. Kommer med roser og angrer. Men så bygger det seg opp igjen. Hun sier noe «galt» så kommer et nytt slag.

Så starter en ny runde. Og for mange er oppbyggingsfasten til neste slag nesten det verste.

– Man går og venter på slaget. Vi vet at noen kvinner faktisk provoserer fram slaget med vilje, får dråpen til å renne over – for å bli ferdig med det, forteller Kentsrud.

Ifølge politiet er det mange av ofrene som ikke er i stand til å komme seg ut av spiralen uten hjelp. De ser ingen løsning, og til slutt blir volden normalen.

– Noen kvinner tenker nok at «det er meg det er noe galt med».

Mange av ofrene har barn, og velger å bli i forholdet fordi man tror det er best barna.

Nytteløst å anmelde?

– Tallene kan tyde på at det er nytteløst å anmelde familievold?

– Nei. Det er tross alt mange av sakene som fører til en straffereaksjon. Og samtidig er det slik at mange av anmeldelsene fører til et bedre liv for familiene. Sakene har kommet på bordet, og vi får sakene inn i andre løsningsspor. Eksempelvis hos barnevernet, i helsevesenet eller Nav. Vi har også godt samarbeid med familievernet og konfliktrådet. Det viktigste er jo at volden stopper. Ikke at en far får bot eller fengsel, svarer hun.

– Hjelper det å sette folk i fengsel?

– Vi ser sjelden overgriperen igjen. Selv om selvsagt noen fortsetter volden mot nye partnere, har fengsel en preventiv virkning.

Alle samfunnslag

Politiet ser familievold i alle samfunnslag. Men de fleste sakene som kommer på bordet stammer gjerne fra den såkalte middelklassen.

– Jo høyere opp i samfunnet enn kommer, jo viktigere blir det å holde maska utad. Og nederst på samfunnsstigen tenker nok mange ofre at «det er sånn det er». De er vant til å få et slag, og kommer ikke til politiet.

– Påvirkes tallene av etnisk bakgrunn?

– Det er en overvekt av etnisk norske i våre saker. Men det er nok slik at innvandrerbefolkningen likevel er overrepresentert i tallene.

Loggføringen av familievold som et eget område startet 1. januar 2006. Det første året ble det registrert 81 saker, mens det i fjor ble ett toppår med 324 saker. Så langt i år har politiet 211 anmeldelser på bordet.

De første årene er preget av manglende loggføring, men fra 2009 og fremover har tallene vært relativt stabile på underkant av 300 saker.

– Vi tror ikke det er mer familievold nå enn før, men med bedre fokus klarer vi å avdekke flere saker, forteller Kentsrud.

Blant annet har det nå blitt rutine at politiet selv anmelder, en såkalt offentlig påtale, når de kommer ut på en adresse hvor det har vært bråk i familien.

– Spesielt om det ar barn involvert. Det er fortsatt en terskel å ringe politiet. Så når vi først blir ringt etter, så er det som regel alvorlige ting som ligger bak. Så selv om offeret selv ikke anmelder, så gjør vi det. Derfor står vi bak en stor andel av anmeldelsene vi har på bordet, avslutter Kentsrud.

Oftest anmeldt

1: Legemsfornærmelse: 640
2: Mishandling: 624
3. Trusler/diverse: 210

Kjønnsfordeling

Siktet/mistenkt/domfelt: Kvinner 15,5 %. Menn 84,5 %.
Fornærmet: Kvinner 77 %. Menn 23 %.

LES OGSÅ PÅ DT+: Rapport fra familiefengselet

Artikkeltags