Sju av ti innvandrergutter dropper ut

Enayutullah Akhgar har spart penger mens han har jobbet og studert, og i sommer flyttet han inn i egen leilighet på Fjell.

Enayutullah Akhgar har spart penger mens han har jobbet og studert, og i sommer flyttet han inn i egen leilighet på Fjell. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Enayutullah Akhgar (24) er en av få innvandrergutter i Drammen som har gjennomført videregående skole.

DEL

DRAMMEN: Han kom til Norge fra Afghanistan uten utdannelse for knappe sju år siden.

I sommer gikk han ut fra Åssiden videregående skole med toppkarakterer, samtidig som han har jobbet på Jonas B. og andre steder på kveldstid og i helger helt siden han kom til Norge.

Nå er målet å bli lege.

Drammen på bunnen

Enayutuallah tilhører mindretallet av innvandrergutter som har lyktes i det norske skolesystemet. En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser nemlig at Drammen topper statistikken over frafall blant innvandrergutter i videregående skole.

Av alle elever som begynte på videregående i Drammen i perioden 2005-2007, fullførte til sammen 68 prosent innen 2013. Dette er én prosent lavere enn i landet for øvrig.

Men kun 32 prosent av guttene med bakgrunn fra ikke-vestlige land fullførte i Drammen. Jentene i samme kategori gjør det bedre, med 61 prosent.

Ved Åssiden videregående skole, med drøye 1.100 elever, droppet i underkant av 60 ut i fjor. Rektor Ann-Mari Henriksen sier at avbruddene ikke var særlig høyere for minoritetselever enn for etnisk norske.

– Men når elever med minoritetsbakgrunn først avbryter skolegangen, er guttene godt overrepresentert, sier hun.

Halvparten oppgir personlige årsaker eller sykdom som grunn. Deretter kommer lav motivasjon og andre årsaker, som for eksempel feilvalg, forteller Henriksen.

LES OGSÅ: Disse skolene rammes av streik

Stor drøm

For Enayutullah Akhgar var motivasjonen for å lære stor da han og familien kom til Drammen.

– Som barn solgte jeg nøtter på gata og jeg kan ennå huske hvor sterkt jeg misunte de som fikk gå på skole. Det var min store drøm.

Han tror hans egen sterke motivasjon skyldes at han husker hvor vanskelig han hadde det tidligere.

– Unge innvandrere som vokser opp i Norge har ikke livet i hjemlandet som referansepunkt, de tenker kanskje at de har det bra her uansett.

De har internett, varmt hus, mat, sykkel og PC. Og hvis foreldrene ikke oppmuntrer til utdanning og skole kan det være vanskelig å hente fram egenmotivasjon, sier han.

Om rapporten:

  • Karlegger levevilkår blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 13 kommuner.
  • Statistikken på kjønn skiller ikke mellom innvandrerelever og norskfødte med innvandrerforeldre.

LES OGSÅ: Christiane tar et skoleår i utlandet

Jentene gjør det bedre

Innvandrerjentene gjør det bedre enn gutta. Og norske barn av innvandrerforeldre gjør det bra.

Seks av ti innvandrerjenter i Drammen fullførte videregående i fjor.

- Innvandrerjentene gjør det generelt veldig godt i den norske skolen og velger i større grad enn guttene studieforberedende retning, sier forsker ved NTNU, Torberg Falch.

– En hypotese er at jentene ser at med lite utdanning så går de rett inn i det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i sin kultur. Det er ikke like attraktivt for alle, derfor velger flere å bryte ut av rollen ved å ta studieforberedende og fullfører med siktemål om høyere utdanning, sier han.

Også norske barn med innvandrerforeldre gjør det bra i den norske skolen. I Drammen var gjennomføringsprosenten for videregående skole nesten like stor som for befolkningen for øvrig.

Undersøkelsen viser også at i Drammen er det like mange fra denne gruppen som for befolkningen for øvrig som tar høyere utdanning.

LES OGSÅ: Kom inn på skolen med høyest krav

– Alvorlig og urovekkende

– Drammensskolen blir ikke Norges beste skole før vi får ned tallene på dropout blant innvandrergruppene, sier Masud Gharahkhani (Ap).

Han mener målet kommunen har satt seg om å bli best i landet på grunnskolenivå ikke hjelper så lenge tallet på frafall blant innvandrerelevene på videregående skole er så store.

– Dette viser bare en ting, vi er ikke gode nok. Drammen kan ikke bare slå seg på brystet når elevene forlater 10.-klasse, når frafallet er så stort i overgangen til videregående skole. Vi er nødt til å se alt i en sammenheng, vi må se hele utdanningsløpet under ett. Og her har alle parter et felles ansvar, sier han.

Gharahkhani mener mye kan gjøres ved tett oppfølging ved de enkelte skolene.

– Som da man oppdaget at en del av elvene ved Fjell skole hadde svake ferdigheter. Da ble det satt inn ekstra innsats og de klarte å løfte nivået på kort tid.

Og klarer vi ikke følge opp dette vil det få store konsekvenser for Drammen sier han, og peker på sosialbudsjettet.

– Faller man utenfor arbeidslivet i ung alder kommer man inn i en ond spiral. Da vil vi bruke mer penger på å reparere fremfor å forebygge.

LES OGSÅ: Stadig flere får karakteren 1 i 10. klasse

Nasjonalitetsbakgrunn kan være årsak

– Vi ser tre hovedfaktorer når det kommer til frafall på videregående skole blant innvandrere, sier leder for ungdomsforskning ved NOVA, Anders Bakken.

– Sosial bakgrunn og karakterene etter endt grunnskole er to faktorer. Karakterene i grunnskolen forutsier til og med kanskje mer enn sosial bakgrunn, sier han.

I tillegg er det store forskjeller på prestasjoner innenfor nasjonalitetsbakgrunn, sier han.

– Her vet vi at det forelegger store forskjeller og at hvilket land du kommer fra kan være utslagsgivende for hvordan du gjør det på skolen.

– Noen grupper, som vietnamesere, kinesere og indere, får bedre resultater enn andre innvandrer-elever, også dersom man sammenligner med de med etnisk norske elever og norske barn født av innvandrerforeldre. Denne gruppen elever kan ha foreldre som ikke selv har utdannelse, men hvor utdanning likevel står høyt på dagsordenen – foreldrene kan være spesielt opptatt av utdanning, forklarer han.

Forskeren peker på at Drammen har en stor gruppe tyrkiske innvandrere og norske barn født av tyrkiske foreldre.

– Tyrkere som har innvandret til Norge har gjennomsnittlig lav utdannelse og har mindre tradisjon for å sette utdannelse i fokus på samme måte som foreldre fra for eksempel Kina. Og her ligger det nok en ekstra utfordring for Drammen, sier han.

LES OGSÅ: Vil starte kristen ungdomsskole neste høst

Andre saker på dt.no:

Artikkeltags