Sluttet å shoppe etter møte med syersker

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Blogger Anniken Englund Jørgensen (17) sluttet å kjøpe klær etter at hun møtte tekstilarbeidere. -Fjorten personer lager en T-skjorte. De syr den ene sømmen sin og sender den videre. Det skal de fortsette med i 30–40 år til, sier hun.

DEL

Hun vandrer mellom stativer av kjoler på kjoler inne på Hennes & Mauritz ved Bragernes Torg.


– Det er så innmari mye klær. Det er så store mengder! Og ofte finnes de samme plaggene i forskjellige butikker – plagg som er sydd av de samme menneskene, sier Anniken Englund Jørgensen fra Solbergelva.

Dødsbillig mote

I januar dro hun og to andre ungdommer sammen med et TV-team til Kambodsja for å dokumentere forholdene i tekstilindustrien. Dette resulterte i TV-serien Sweatshop – dødsbillig mote på Aftenposten.no.

– Dette er den største serie-suksessen Aftenposten-TV noen gang har hatt, opplyser produsent og leder av TV-avdelingen, Jonas Brenna.
Og både artikler og filmer er delt av tusenvis på sosiale medier.

For Anniken Englund Jørgensen ble reisen til Kambodsja en øyeåpner. Helt fram til desember i fjor var hun en av landets mest populære bloggere, med 10.000 lesere hver eneste dag. Men så sa det stopp.

LES OGSÅ: Ønsket seg studentmiljø - valgte bort Drammen

Orket ikke mer

Hun orket ikke mer og har satt bloggen på vent. Likevel har hun nærmere hundre tusen følgere på Instagram og hun har stor påvirkningskraft. Og den har hun blant annet tenkt til å bruke på å fortelle om opplevelsene sine fra Kambodsja.

– Jeg visste ingenting om landet før jeg dro. Ikke hvor det lå en gang. Vi skulle heller ikke lese oss opp før turen. Jeg trodde at masseproduksjon av klær betydde at de var laget av maskiner. Men nå vet jeg hvordan tekstilindustrien fungerer – jeg har vært der og sett det med mine egne øyne. Jeg har sovet på et gulv, spist enkel mat og dratt til fabrikken og sittet på en vond stol uten vifte i taket i flere timer for å sy den samme sømmen om igjen og om igjen til jeg var så sliten at jeg bare hadde lyst til å begynne å grine.

– Vi fikk vann og litt mat. Men de fleste får ikke lov å spise eller drikke av frykt for at de skal søle på klærne. Og hvis de er for lenge på do risikerer de å få sparken, forteller hun.

LES OGSÅ: Fikk jobb via kirkens bymisjon

Helt sykt

Ti dager blant tekstilarbeiderne har satt spor.
– Det rare var at jeg glemte mye etter at jeg kom hjem. Jeg tror jeg fortrengte, jeg orket ikke ta alt innover meg. Men da jeg fikk se filmen på premieredagen kom tårene. Plutselig forsto jeg at jeg hadde sviktet jentene der nede. Jeg hadde jo lovet å fortelle og prøve å påvirke, sier hun.

Hun skal ikke glemme igjen.
– Akkurat nå, mens vi står her, så sitter arbeiderne og syr og syr og syr. Fjorten personer lager en T-skjorte. De syr den ene sømmen sin og sender den videre. Det skal de fortsette med i 30–40 år til. Og det til en luselønn på 18 kroner dagen. Det er helt sykt! De har knapt nok til mat og husleie. Og da mener jeg hus som er mindre enn badet vårt hjemme, uten seng eller kjøkken. De har ikke råd til legehjelp, for eksempel. Hvis det hjelper unge folk å forstå: De har ikke råd til o.b. en gang. De er fattige fordi vi er rike.

Stress dem

Nå ønsker Anniken å legge press på de store kleskjedene. Hennes håp er at flere skal få øynene opp for urettferdighetene.

– Jeg tror ikke det hjelper å slutte å handle. Det ønsker heller ikke tekstilarbeiderne at vi gjør, for da mister de jobben sin. Men vi kan påvirke på andre måter. Hvis de store kleskjedene som Hennes & Mauritz merker at folk deler saker og filmer på nettet og at vi kanskje spør de bak disken hvor klærne er sydd og om de som jobber med dette har gode arbeidsforhold så vil stresset og presset forplante seg oppover i systemet. Klesgigantene har alt å vinne på å forbedre forholdene, sier hun.

LES OGSÅ:  Jagland kan bli vraket

Prisdryss til Drammens Tidende

Artikkeltags