DRAMMEN: Kvinnen var en av flere voksne som hadde sneket seg foran seksåringen.
Etter først å ha kalt gutten en svarting, henvendte hun seg til faren Sadi Emeci, og sa:
– Dere bør komme dere tilbake dit dere hører hjemme.
Da smalt det umiddelbart fra den profilerte SV-politikeren:
– Hadde ikke du sneket forbi sønnen min ville vi vært ute av butikken og på vei hjem allerede!
Episoden fant sted i en av Drammens matbutikker for noen år siden. Emeci forteller den til Drammens Tidende fordi han opplevde situasjonen som trist.
– Jeg tåler å få slengt kommentarer etter meg. Da svarer jeg bare tilbake. Men når en voksen dame sier sånt når jeg er ute sammen med sønnen min, er det sårende, sier han.
De siste dagene har det rast en debatt om norsk hverdagsrasisme i mediene og i sosiale medier.
LES MER: Kastet av toget etter rasistiske uttalelser
«Er ikke du kvotert?»
Drammens Tidende har vært i kontakt med profilerte flerkulturelle personer fra vårt område. Flere av dem har kjent hverdagsrasismen på kroppen.
Haydar Øzbal kom til Norge fra Tyrkia som femåring. I dag er han rektor ved Spikkestad ungdomsskole.
I en tidligere jobb var det et par kolleger som hele tiden gikk ut fra at Øzbal var kvotert inn i lærerjobben fordi han var innvandrer.
Da han ble valg inn i bystyret i Drammen på starten av 2000-tallet, ble kollegene svært overrasket da de leste politikerprofilen hans på kommunens nettside.
– De spurte: Er du virkelig utdannet lærer?
LES OGSÅ: – Da mottaket brant var vi ikke akkurat lei oss
– Ufortjent kritikk
I dag ler Haydar av episoden, og husker at han spurte om de ikke trodde han betalte skatt heller. Han mener man kommer langt med humor.
– Men man skal ikke tåle hverdagsrasisme, og bør si fra med en gang at det ikke er greit, sier rektoren.
Det gjorde han for øvrig etter at to eldre damer i en frisørsalong snakket om at innvandrere helt sikkert fikk dekket høye strømregninger av sosialen.
– Jeg satt ved siden av dem og hørte på, sa ingenting, betalte og gikk ut. Men så snudde jeg og gikk inn igjen. Jeg måtte bare si at jeg betaler strømmen min selv!
Ana Maria Silva-Harper fra Venezuela er leder av Drammen minoritetsråd.
Hun sier det ikke er noe problem å finne eksempler på at innvandrere blir diskriminert fra både bolig- og jobbmarkedet, men synes debatten om nordmenns hverdagsrasisme har tatt en uheldig vending.
– Nordmenn kommer ufortjent dårlig ut av den, sier Silva-Harper.
– Vi skal ta på alvor de som blir utsatt for rasisme, men vi kan ikke generalisere. Rasisme går begge veier. Både fra minoriteter til etniske nordmenn, og mellom minoritetsgrupper.
LES MER: Sandra Borch fikk mobber sparket
«Du er ikke en av disse»
Hvordan rasisme kommer til uttrykk, har også mange sider. Det forteller Rebekka Borsch, gruppeleder for Venstre i Røyken og tidligere stortingskandidat.
Som innvandrer fra Tyskland har hun fått flere kommentarer etter at hun flyttet til Norge.
– Som hvit innvandrer skjer det stadig at folk kommer til meg og sier «du er ikke en av disse». Jeg opplever at folk ser mer på meg som en innflytter enn en innvandrer, sier Borsch.
Under valgkampen ble hun kalt Frps yndlingsinnvandrer.
– Det ble jeg fordi jeg er godt integrert. Men jeg mener man kan bli godt integrert selv om man samtidig tar vare på sin herkomst, sier Venstre-politikeren.
LES MER: Au da... men hva kan man si?
Brun nordmann
Yousuf Gilani, nestleder i Norsk cricketforbund, forteller at han kun én gang har opplevd å bli utsatt for rasisme.
– Det var av alle steder da jeg startet førstegangstjenesten. Jeg havnet i kompani med noen gutter som ikke var vant med brune nordmenn, og det ble en del tilrop og lignende. Men etter å ha tatt det opp med ledelsen og snakket ut, ble vi kompiser, forteller Gilani som mener det finnes mange måter å avvæpne rasisme på.
– En kamerat ble kalt brunost en gang. Han bare lo og sa det måtte være et kompliment siden nordmenn er så glade i brunost. Når det er sagt, hverdagsrasismen lever i beste velgående. Jeg har bare vært heldig å slippe unna, sier Gilani.