Gå til sidens hovedinnhold

Sterkt ønske om å være med i gruppa

Artikkelen er over 9 år gammel

Ønsket om å tilhøre en gruppe, får mennesker til å strekke seg svært langt, ifølge psykolog.

DRAMMEN: Mange spør seg hva som får vanlige ungdommer til å spise rå dyrehjerter, drikke vann med snus i og bli slått i ansiktet.



Førsteamanuensis Henrik Natvig ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo peker på ønsket om gruppetilhørighet.

– Mennesker er villige til å gjøre mye for å tilhøre en gruppe, sier han.
– I tillegg føles belønningen mer verdifull når man har måttet gjøre en stor innsats for å få lov til å være med på noe.

Det harmonerer med det som skal være slagordet til medlemmene i Gevjon: «Smerte er kortvarig, ære varer evig».

LES OGSÅ: Politiet vil rettlede Gevjon

Dumme ungdommer

Natvig, som særlig forsker på sosialpsykologi, viser til kognitiv dissonansteori når han skal forklare hvorfor ungdommer godtar opptaksprøvene i Gevjon.

– Når man skal gjøre slitsomme og ubehagelige ting, må man rettferdiggjøre det i sitt eget kognitive regnskap. Da opphøyer man gruppen man blir medlem av, sier forskeren.

– Dette er en prosess som godt kan fungere i ungdomsritualer. De er dumme nok til ikke å forstå hvor ille det kan gå. De mangler både kunnskap og livserfaring for å klare å se konsekvensene.

De er dumme nok til ikke å forstå hvor ille det kan gå

LES OGSÅ: Hemmelige opptaksprøver

Mindre verdifulle

Det er ungdommer som allerede er medlemmer av Gevjon og gutteforeningen Fraternitas som bestemmer hva nykommerne må gjøre for å bli tatt opp. De trer ifølge Natvig inn i en rolle.

– Det kalles dehumanisering. For å kunne gjøre det, kan de ikke se på dem som like verdifulle som seg selv

– Man følger ordre og gjør bare det man tror blir forventet. Dermed fanges man av forventningene som ligger i ritualene, forklarer han.

– Hvordan kan jenter slå jenter som går på samme skole, og som de kanskje kjenner?

– Det kalles dehumanisering. For å kunne gjøre det, kan de ikke se på dem som like verdifulle som seg selv, sier Natvig.

LES OGSÅ: Jente (16) alvorlig syk etter opptaksprøve

Frigjort fra normer

Han er ikke overbevist om at alder nødvendigvis betyr så mye for hvor lett man lar seg rive med i slike sammenhenger.
– Jo mindre trygg man er på seg selv, jo lettere blir man revet med uavhengig av alder. Men det er kanskje lettere å bli med på slike ritualer når man er ung, sier Natvig.

– Jo mindre trygg man er på seg selv, jo lettere blir man revet med uavhengig av alder

– Da opplever man kanskje at man er frigjort fra samfunnets normer. Ritualene overtar for den enkeltes ansvar.

Ifølge Natvig er det særlig viktig å bli inkludert i en gruppe for dem som ikke har så tett nettverk. Men det kan være motsatt også:

– For ungdommer er det viktig hva venner gjør. Noen vil kanskje bli med bare fordi de vet at venner eller personer de vil ha som venner, også er med, sier forskeren.

Kommentarer til denne saken