Stormet Vinmonopolet

Nedre Torggate 11. juli 1942. Drammensere stormer fram da polet åpnet. Bildet er tatt i retning mot Bragernes torg. I etasjen over Vinmonopolet var det en klesforretning. Den lyse bygningen over gata med en liten gavl er gamle Centralgaragen. Murbygningen ved siden av er det gamle meieriet, mens det høye bygningen mot torget i bakgrunnen er Lier Sparebank til høyre (nå restauranten Z).

Nedre Torggate 11. juli 1942. Drammensere stormer fram da polet åpnet. Bildet er tatt i retning mot Bragernes torg. I etasjen over Vinmonopolet var det en klesforretning. Den lyse bygningen over gata med en liten gavl er gamle Centralgaragen. Murbygningen ved siden av er det gamle meieriet, mens det høye bygningen mot torget i bakgrunnen er Lier Sparebank til høyre (nå restauranten Z). Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Kvinner og menn stormet fram. Det gjaldt å være først inn for å sikre seg en godsak eller to på polet, midt under krigen, 11. juli 1942.

DEL

BRAGERNES: Bildet viser Nedre Torggate utenfor Vinmonopolet for 70 år siden. Da klokken slo ni slag stormet man til.

Legg merke til den sterkt foroverlente posisjonen til noen av damene. Her er det snakk om å komme seg inn på polet selv om man skulle risikere å miste hatten, som var et må-ha for alle på den tiden.

Drammen fikk sitt første polutsalg i 1924, og det lå i Nedre Storgate 10. Ti år senere flyttet utsalget til Nedre Torggate.

Før Vinmonopolet kom til byen, fantes Drammens Samlag for Brændevinshandel som kom i drift i 1877. Samlaget lå i Tordenskiolds gate hvor det bare var salg av vin fram til 1929 da det også fikk brennevinsrett.

LES OG SE BILDER: Den gang bensinen kostet én krone

SE FLERE HISTORISKE BILDER FRA DRAMMENS TIDENDES ARKIV HER

Rasjonering

Rasjonering og køforbud førte til en rekke spesielle opptrinn utenfor Vinmonopolets butikker under krigen.

Utenlandsk brennevin var sterkt ettertraktet, og kunne brukes til å bytte til seg det meste av mangelvarer.

Aftenposten skrev en reportasje om det spesielle fenomentet en torsdag i 1944:

– Like utenfor utsalgene var alt stille og fredelig. Vi så bare en politikonstabel på hjørnet og to ryttere i ensom majestet utenfor døren. Men på mer eller mindre fjerntliggende gatehjørner var det samlet små klynger av «tilfeldig» forbipasserende, skrev avisen.

Foruten at de fleste hadde veske under armen, røpet alle sine skumle hensikter ved at blikket var stivt rettet mot den magnetiske «pol».

LES OGSÅ: Endelig eget pol
LES OGSÅ: Ingen planer om pol

Torsdag: Originalvarer

Det som skjedde denne dagen i 1944, var at polutsalgene i byen solgte originale varer, noe de ikke gjorde på andre ukedager.

Og originalt utenlandsk brennevin var hard valuta under krigen. Med ei flaske whisky kunne man få byttet til seg nærmest hva som helst av andre mangelvarer.

På slaget sju var det vill fart framover for dem som sto og slang utenfor polutsalget. Situasjonen kan i ettertid virke absurd, men både mål og mening var klart definert. Vi snakker om en polkø i rasjoneringens æra.

I 1942 måtte salget av original whisky fra Vinmonopolet innstilles. Lagrene var tømt og det var naturlig nok ikke mulig å skaffe dette vareslaget så lenge krigen varte. Samtidig ble salget av konjakk og franske likører stanset.

Vinmonopolet kunne ikke love å skaffe mer original whisky, mens det var en liten mulighet for nye forsyninger av konjakk og likører.

LES OGSÅ: Her er sommerens beste vintips
LES OGSÅ: Øl, øl og mere øl - på festival i Drammen

Populært hårvann

Under rasjoneringen ble hårvann en populær vare.

I Stavanger ble det i løpet av ett år solgt langt over 35.000 hel- og halvflasker av forskjellige slags hårvann, som nok stort sett gikk til innvortes bruk.

Men under krigen kom det også en ny type brennevin i handelen. Dette brennevinet var laget på basis av sulfittsprit, fordi matmangel gjorde at all potetproduksjon gikk til mat.

Sulfittspriten var et biprodukt ved celluloseproduksjon. Etter hvert ble sulfittspriten det eneste norskproduserte brennevinet i handelen. Man fikk nye merker som «Borgerakevitt», «Karveakevitt», «Krydret brennevin» og «Dobbeltrenset brennevin», som alle var produsert på basis av sulfittsprit.

De folkelige navnene var Nakkeskudd og Plankesaft.

LES OGSÅ: Flere alvorlig skadet under «Bindersslaget»
LES OGSÅ: 40.000 på åpningen av bybrua i 1936

Sprengte spritfabrikk

Som teknisk produkt var sulfittspriten helt på høyde med potet- eller druebasert sprit, men like fullt hadde den et dårlig rykte på seg.

Spritfabrikken ved Tofte Cellulose ble for øvrig ødelagt ved en av de siste sabotasjeaksjonene i Norge under krigen.

Bedriften på Hurumlandet var en av de to fabrikkene som leverte sprit til Vinmonopolet. Ifølge avisene den gang ville sabotasjen føre til mindre leveranser av brensel til biler og traktorer.

SE PÅ DT+: Klassebilder fra slutten av 90-tallet

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken