Veigrepene som hindrer kaos

Her er de viktigste grepene som skal sørge for at den store befolkningsøkningen håndteres trafikkmessig. I tillegg legges det opp til at langt flere skal reise kollektivt, gå og sykle.

Her er de viktigste grepene som skal sørge for at den store befolkningsøkningen håndteres trafikkmessig. I tillegg legges det opp til at langt flere skal reise kollektivt, gå og sykle.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Befolkningseksplosjonen i Gulskogen-området vil ikke føre til det komplette kaos i trafikken.

DEL

DRAMMEN: Det forsikrer byutviklingsdirektør Bertil Horvli og prosjektleder for «Gulskogen Nord»-planene, Bernt Greni.

Mange som har stått i endeløs kø, av og til helt fra Rosenkrantzgata, over Landfalløyabrua og til Gulskogen Senter spør seg om ikke den gigantiske utbyggingen vi omtalte i gårsdagens avis vil gjøre trafikksituasjonen enda vanskeligere.

LES OGSÅ (DT+): Gigantutbygging på Gulskogen

Ny veistruktur

Planene for Gulskogen Nord og Sundland innebærer at antall innbyggere i Gulskogen/Sundland-området vil øke fra ca. 4.500 til 16.500.

Den voldsomme befolkningsøkningen skal løses trafikkmessig med to hovedgrep. Mange flere skal reise kollektivt, sykle eller gå, og ny veistruktur skal lede dagens gjennomgangstrafikk utenom de nye boområdene.

Hovedgrepene i den nye veistrukturen vises på flyfotoet. Ikke minst vil Tilfartsvei Vest, som knyttes til E134 få stor betydning.

LES OGSÅ: Sundland – nok et attraktivt område

Gammelt og nytt

De fleste av veiprosjektene vist på flyfotoet er kjent fra før. Noen av dem inngår i Buskerudbypakke 2, som Buskerudbyen nå skal forhandle med staten om. Oppgraderingen av Nedre Eiker-vei og Baker Thoens Allé er imidlertid nye.

De skal forvandles fra gjennomfartsveier til firefelts gater, med kollektivfelt og tilrettelagt for gående og syklende.

Lav fartsgrense

Dette er hovedgrepet vei-messig i Gulskogen Nord-planene. Lav fart gjennom området vil gjøre det lite attraktivt å fortsette å kjøre Nedre Eiker-vei fra Strømsø til Mjøndalen, eller til Åssiden via Landfalløybrua. Tilfartsvei Vest/E134 til Mjøndalen, og Øvre Sund bru til Åssiden vil være langt raskere.

Det har vært diskutert utvidelse av Landfalløyabrua, som vil gi mulighet for bussforbindelse på tvers. Men dette prosjektet er ifølge byutviklingsdirektør Horvli ikke med i Buskerudbypakke 2.

Men kanskje kommer det en egen sykkelbru over elva i forbindelse Gulskogen Nord-utbyggingen. Arkitektselskapet ser i alle fall for seg det.

LES OGSÅ: Hest eller bysenter på Åssiden?

Fabrikk – ingen hindring

Det er imidlertid langt fram til det i dag noe stusslige området på Gulskogen vil skinne i ny og flott drakt. Bertil Horvli anslår at første spadetak kanskje kan tas om fire-fem år.

– Jeg vil vel si at man vil se de store forandringene først etter fem-ti år, sier Bernt Greni.

Den gamle papirfabrikken (Sundland-Eker), som nå eies av ungarske Vajda, går for fullt. Bedriften satser for fullt i Drammen, og kan drive fabrikken så lenge de ønsker.

Ingen aktører kastes ut, selv om området planlegges helhetlig. Ifølge Greni går det helt fint med en papirfabrikk integrert i et nytt, urbant bomiljø. Akkurat det finnes det mange eksempler på i europeiske byer.

Prosjektlederen påpeker også at utbyggingen vil skje gradvis, og historien viser at mye skjer på 10–15 år.

Vil se travbanen og Bergskaug sammen

Ola Mæles utbyggingsplaner for Travbanen og kommunens Berskaug-utvikling bør smeltes sammen.

Det mener i alle fall rådmannen i Drammen, som anbefaler at en slik integrert løsning utredes videre.

Investor Ola Mæle har som kjent store planer for Travbanen, og reguleringsprosessen er i full gang. Og altså i svært så god dialog med kommunen, som eier Berskaug-tomten. Felles utbygging i en eller annen form kan bli resultatet. Men planarbeidet skal ikke forsinke eller forkludre avtalen kommunen har inngått med Drammen Idrettsråd om flytting av friidrettsbanen fra Marienlyst, og utvikling av idrettsanlegg på Berskaug.

Det planlegges mange boliger på Travbanen, men hvor mange er foreløpig uklart. Trolig blir det færre enn de første Mæle-planene gikk ut på, for nå er det kommet inn mer småhusbebyggelse. Videre planlegges det noe næring og et bydelssenter på Travbane-tomten.

Clouet med å integrere Travbanen og Berskaug er at da vil bydelssenteret ligge på Berskaug-tomten, tvers overfor Kiwi-bygget. Hvis Travbanen bygges ut for seg, ville bydelssenteret ligge nærmere Vinnes, rett overfor Åssiden videregående skole.

Den integrerte løsningen innebærer videre mer grøntområder innimellom boligene på Travbanen.

Makeskifte kan bli aktuelt ved en felles utbygging. Og politikerne likte godt den nye vrien de fikk presentert i formannskapet tirsdag.

– Dette var noe helt annet – spennende! sa ordfører Tore Opdal Hansen (H).

Partikollega og gruppeleder Johan Baumann pekte på småhusbebyggelse som veldig bra, fordi man da henvender seg til småbarnsfamilier.

LES FLERE SAKER PÅ DT.NO:
Oslofjordtunnelen stengt i retning Drøbak
Tyv tok seg inn gjennom ventilasjonsanlegget
– Vanskelig ikke å lene seg over bordet og skrike

Artikkeltags