Vil fylle Drammenselva med rotenon

Forsker Roar Sandodden mener det må utredes om Drammensvassdraget også kan behandles med rotenon for å fjerne lakseparasitten. Bildet viser rotenonbehandling av Raumavassdraget i 2013.

Forsker Roar Sandodden mener det må utredes om Drammensvassdraget også kan behandles med rotenon for å fjerne lakseparasitten. Bildet viser rotenonbehandling av Raumavassdraget i 2013. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Rotenon tar store deler av fiskelivet i vassdraget. Likevel mener forsker Roar Sandodden at rotenon ville være det eneste naturlige i Drammensvass-draget.

DEL

DRAMMEN: I dag er det 14 elver som er smittet med lakseparasitten gyrodactylus salaris (gyro).

Drammensvassdraget som i denne sammenhengen består av Drammenselva og Lierelva er et av vassdragene som er smittet.

I Norge er det politisk vedtatt at den innførte parasitten skal utryddes, men Drammensvassdraget er det eneste i landet hvor det ikke er utarbeidet en handlingsplan for å bli kvitt parasitten.

Det vil forsker Roar Sandodden i Veterinærinstituttet ha en endring på. Han ønsker utrede om det er mulig å rotenonbehandle vassdraget.

LES OGSÅ: Streikerammede elever får hente bøker

Mulig å behandle elva?

– Jeg personlig mener det er naturlig å se om det er mulig å behandle Drammensvassdraget. Vi har bestemt oss for å bli kvitt gyroen i Norge. Om alle andre elver i landet er renset for gyro vil jo Drammenselva ligge der som en tikkende bombe, som før eller siden vil smitte andre elver på nytt. Det er ikke et spørsmål om, men når, sier Sandodden til Drammens Tidende.

Sandodden er også aksjonsleder for Veterinærinstituttet og leder i disse dager arbeidet med å rotenonbehandle vestlandselva Rauma for andre gang.

Han understreker at Veterinærinstituttet ikke setter i gang slike prosjekter på egen hånd.

– Nei. Vår oppdragsgiver er Miljødirektoratet, og det er eventuelt dem som må be om en slik utredning. Men min personlige mening er at dette er noe vi må se på for å verne andre vassdrag mot gyro.

– Det er et mantra om at det ikke lar seg gjøre å behandle Drammensvassdraget. Det er en udokumentert påstand. Jeg ønsker å utrede om det er mulig. Og jeg tror en slik utredning kommer til å komme raskt, sier han videre.

LES OGSÅ: Fikk høre sønnens (5) forklaring om drapsnatten

Laks og ørret dør

– Den største utfordringen i mine øyne er om parasitten lever på vertsfisk i Tyrifjorden. I så fall blir arbeidet svært omfattende – og kanskje ikke gjennomførbart. Men om det eksempelvis holder å ta Drammenselva fra Åmot til Drammen, så blir det en helt annen sak. Det er jo nettopp slike ting en utredning vil kunne gi svar på, svarer forskeren.

– I dag er det om lag 35 til 40 forskjellige fiskearter i Drammenselva. Mange av dem vil også dø i en behandling av elva?

– Det måtte jo bli et prosjekt i prosjektet å bevare disse artene. Men flere av fiskeartene i Drammenselva overlever konsentrasjonen vi normalt benytter for å ta livet av laks og Gyro. Hvilke konsentrasjoner en vil velge blir selvsagt en egen diskusjon i en eventuell utredning, sier Sandodden.

Fisken tilbake om fem år

Når det gjelder laks og ørret (som også vil dø) finnes det allerede programmer for tilbakeføring i elva.

– Vi setter ut både yngel, smolt og store mengder befruktet rogn med stedegen stamme.

– Når vil fisken være tilbake i elva etter behandlingen?

– Det går normalt fem år fra endt behandling til eventuell friskmelding. I denne perioden er det normalt kun overvåkingsfiske. Etter friskmeldingen er det normalt godt med laks og ørret i elva. Og erfaringsvis går det under ti år før en på nytt opplever svært godt fiske. At rehabilitering og gjenoppbygging av fiskestammene fungerer føler vi oss helt sikre på, sier Sandodden.

Laks som tåler gyro

– I Drammenselva jobber en med å få fram laks som kan leve med gyroen. Er ikke det mulig?

– Jo, det tror jeg kan være mulig. Men de andre vassdragene vil jo ikke ha en slik resident laksestamme. Om en avler fram resident fisk i Drammenselva, vil jo parasitten fortsatt være der og kan smitte andre elver, sier han.

Sandodden skjønner likevel at ikke alle er enige med ham.

– Det fungerer jo med utsettingen i Drammenselva, så jeg forstår at lokale oppsittere og fiskere ønsker laksefisket som i dag. Men for Lakse-Norge som helhet vil en behandling av vassdraget være det absolutt beste, og detbeste for Drammenselva på sikt hadde vært at den var frisk nok til å produsere laks selv, avslutter forskeren.

LES OGSÅ: Her mister over 70 personer jobben

Artikkeltags