Tigger har fått jobb

– Å ha en som både kan norsk og rumensk i Drammen, og som vil hjelpe oss, kjennes veldig trygt, sier Silvia Spiridon.

– Å ha en som både kan norsk og rumensk i Drammen, og som vil hjelpe oss, kjennes veldig trygt, sier Silvia Spiridon. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Hun har selv sovet i parken og sittet med koppen i hånden. Men nå snakker Larissa Caldararu flytende norsk, bor i Svelvik og har fått seg jobb.

DEL

DRAMMEN: – Vi vil slutte å synse om tiggerne. Nå vil vi vite, sier leder av Kirkens Bymisjon Jon Ivar Windstad.

Han sitter på Møtestedet til Bymisjonen i Engene sammen med Larissa Caldararu, som er nyansatt som sosialarbeider.

Du kjenner henne kanskje igjen fra sakene vi skrev om for et par år siden, da vi også ble med henne hjem til Romania? Larissa er av romfolket og var i Drammen for å tigge sammen med søsteren Victoria. Larissa, har sju års grunnskole, kunne engelsk og hadde en drøm om å få seg en jobb i Norge.

LES OGSÅ: Ingen tiggerinvasjon i byen

LES OGSÅ: Larissa Caldararu: – I som­mer blir det kaos

Kjæreste

På den tiden kunne hun bare noen få norske ord: «Jeg er sulten». «Dra til helvete». «Skaff deg en jobb». «Parkeringsplass». «Vakt». Akkurat det har forandret seg. Nå skravler hun på norsk. Hun har fått seg kjæreste og flyttet til Svelvik. Og hun har fått seg jobb. Først som tolk for Frelsesarmeen, nå som sosialarbeider for Bymisjonen.

– Larissa skal bygge bru mellom oss og romfolket. Hennes oppgave blir å avdekke fakta. Hvem er de? Hvor mange er de? Hvor stort er omfanget? Hva foregår når noen opplever aggressiv tigging? Vi vil vite nøyaktig hva som skjer, forklarer Windstad.

Utrygghet

Ved å få fakta på bordet håper han å rive ned noen av fordommene og utryggheten som verserer blant nordmenn.

– Kunnskap skaper trygghet. Vi hadde noe av den samme debatten i Drammen på 90-tallet. Men da handlet det om narkomane i parken. Narkomane som var ruset og som enkelte folk opplevde som aggressive. Det skapte utrygghet. Så kom Natthjemmet, det var det mange som klagde på. Og så kom boliger, rusplan og systemer i organisert form, sier han.

LES OGSÅ: Blir sittende utover høsten

Tiggerforbud

– Men hvorfor jobbe med tiggerne nå som det trolig blir nasjonalt tiggerforbud neste år?

– Fordi når politikerne sitter i bystyresalen og bestemmer seg for hva de mener så skal de vite nøyaktig hva som foregår, sier Windstad.

– Og de må vite konsekvensene av et eventuelt vedtak. Et vedtak som vil ramme mange i samfunnet vårt – alle sårbare grupper i en by som allerede har en galopperende barnefattigdom, sier han.

Larissa Caldararu gleder seg veldig til å begynne å jobbe.

– Min første oppgave er å bli kjent. Jeg kjenner noen, men ikke alle. Deretter blir jobben å etablere tillit og så se nærmere på hva som er behovene og på hvordan vi kan hjelpe.

Både hun og Windstad mener det er en stor fordel at hun har kjent tiggerlivet på kroppen.

– Likemannsarbeidet er viktig for oss. Vi har god erfaring med å ansette eksnarkomane og ekskriminelle i arbeidet med likesinnede. Det skaper tillit, sier Windstad.

LES OGSÅ: Rumensk politisjef: – Vi gir tiggerne bøter

– Tiggerne kommer tilbake uansett

Regjeringen har sagt ja til lokalt tiggeforbud. Drammen kan få tiggeforbud til høsten. Men tiggerne kommer uansett, sier de.

Egentlig er det lite sannsynlig at det kommer et tiggerforbud i Drammen i år. Det er politisk flertall for et tiggerforbud, men ordfører Tore Opdal Hansen har tidligere sagt at man ønsker å vente til saken om nasjonalt tiggerforbud skal opp i Stortinget neste år, for å unngå å forflytte tiggingen over til andre kommuner som ikke vedtar et forbud.

Da Drammens Tidende møtte tiggerne i parken for tre uker siden sa alle at de likevel kommer til å komme tilbake.

– Vi har ingen andre alternativer, sa de da. Kanskje vi kan selge Folk er folk.

Jon Ivar Windstad har heller ikke tro på at et forbud vil få bukt med tiggingen.

– Da får vi roseselgere istedenfor, sier han.

LES OGSÅ: Her drømmer de om Drammen

Politiet: – Veldig bra å få fram fakta

– Bymisjonen har hatt et engasjement rundt tiggerne så lenge de har vært her, og dette vil gi dem en enda bedre muligheter til å kommunisere med dem, sier politistasjonssjef Øyvind Aas.

Han tror fordelene ved ansettelsen vil dryppe litt på politiet.

– Vi samarbeider både med Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon når det gjelder tiggerne, i tillegg til at vi har vår egen informasjon ettersom vi er ute 24 timer i døgnet. De er ofte vår referanse når det kommer til informasjon om hvor mange som oppholder seg her til enhver tid. Og med det gode samarbeidet vi har, så regner jeg med at vi vil nyte godt av at bymisjonen nå kommer tettere på tiggermiljøet i byen, sier Aas.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken