DRAMMEN: Valgkortet ligger igjen hjemme, og det lyser førstegangsvelger av den litt usikre 19-åringen som tusler i retning stemmeavlukket. Balsharan Kaur har endelig klart å sortere de politiske fargene, og på torsdag ble hun del helt annen statistikk enn hun hadde planer om.
Drammens Tidende har gjennom valgkampen fulgt jenta fra Lier som for fire uker siden ganske så bastant forkynte at hun overhodet ikke kom til å bruke stemmeretten sin. En holdning hun deler med nesten 50 prosent av alle landets stemmeberettigede under 30 år (tall fra 2009-valget). De siste ukene har hun møtt politikere ansikt til ansikt, gravd og spurt, drukket brus, finlest partiprogrammer og testet valgomater.
– Politikk er faktisk ikke så vanskelig som jeg trodde. Nå skjønner jeg at det er politikk i alt, sier hun og smiler.
Har du fortsatt ikke bestemt deg for hva du skal stemme? Prøv velgerhjelpen her.
Bratt læringskurve
12. august sa hun dette: – Jeg skjønner meg ikke på politikk. Jeg syntes det er vanskelig, og forvirrende. Jeg vil vite punktvis og konkret hva de har tenkt å gjøre. Kravene om klare svar har gitt resultater.
Balsharan mener hun har blitt mer engasjert, og fått mye informasjonen underveis.
– Dette har vært en bratt læringskurve. Jeg har gått fra å ikke kunne noe om politikk, til å vurdere å stemme blankt, for så å stå igjen med to alternativer. Og til slutt velge ett parti. Det har virkelig hjulpet å snakke med politikerne face to face. Og jeg føler at jeg har lært utrolig mye.
Til slutt sto det mellom Høyre og Venstre. Helt til siste sekund.
Valgte Venstre?
– Jeg er opptatt av miljø, og syntes Venstre har en bra miljøpolitikk. Jeg er ikke så glad i forslaget til Høyre om karakterer i barneskolen. Hvis det forslaget hadde blitt innført da jeg gikk på barneskolen, hadde jeg falt helt ut. Jeg var en vilter unge, og var ikke klar for å bli dømt på bakgrunn av karakterer. Derfor falt valget på Venstre. Og det er jeg fornøyd med. Lier-jenta oppfordrer nå andre unge til å stemme.
– Men jeg råder dem til å fokusere mer på ungdomspartiene. De er flinkere til å forklare politikken på en enkel måte.
– Før mente jeg alle politikere løy, og at de la glasur på svarene for å få ting til å høres bedre ut. Dette mener jeg ikke lenger. Mange av de politikerne jeg har møtt har vært åpne og ærlige om svakheter med egen politikk.
– De er mennesker som ønsker å trekke Norge fremover, men de er bare uenige om hvordan. Og det er jo det politikken dreier seg om rett og slett. Jeg stemmer for første gang i år, og det er ikke siste gang jeg går til stemmeurna.
LES OM BALSHARANS MØTE MED UNGE HØYRE
LES OM BALSHARANS MØTE MED KRFU
Biter ikke på alt
Håkon Knudsen, leder av Buskerud AUF, mener at ungdom avslører populistisk politikk.
– De biter ikke på forslag om fjerning av nynorsken og billig sprit.
Ungdomspolitikerne appellerer til de unge førstegangsvelgerne. Men klarer de å nå ut til dem? Knudsen er spent på valgresultatene.
– Alle ungdomspolitikerne har jobbet hardt dette valget for å øke oppslutningen blant unge velgere. Om vi har gjort en god nok jobb får vi svar på på i dag.
Knudsen ser at ungdom er engasjerte, og at de ikke biter på den populistiske politikken.
– De ungdommene jeg har møtt etter skoledebattene på valgtorgene har stilt gode og relevante spørsmål. Man skal ikke undervurdere ungdommen, de er ofte svært godt oppdatert på hva som skjer i verden.
Ansikt til ansikt-kommunikasjon ser ut til å være den beste løsningen til å nå fram til ungdommen, mener Knudsen.
– Skoledebatter og valgtorg har fungert, og jeg hører ofte fra ungdom at politikk ble litt mindre vanskelig etter at de har tatt seg en runde på valgtorgene.
LES OGSÅ: AUF lager skrekkvisjon av Høyrelandet
LES OGSÅ: Rekord for forhåndsstemming i Drammen
– Unge trenger info
Valgforsker Torild Aalberg ved NTNU mener alle unge i dag trenger den type informasjon som Balsharan Kaur har fått av partiene.
Partiene har mobilisert de siste velgerne i innspurten, og mange partier velger dør til dør-aksjoner for å sanke de siste stemmene.
– Dør til dør-aksjoner er en svært effektiv valgkampstrategi. Det tar tid, men ofte får publikum et annet inntrykk av politikerne.
Aalberg mener at det er spesielt unge som trenger informasjonen.
– Ungdom har et større informasjonsbehov enn eldre. De har ikke så mange års erfaring, og det kan være vanskelig for dem å orientere seg i det politiske landskapet.
Ansikt til ansikt-kommunikasjon mener Aalberg er et godt virkemiddel å ta i bruk på unge velgere.
– Den informasjonen de unge får ansikt til ansikt med politikerne kan skape engasjement, trygghet og kunnskap. Fokuset vil bli flyttet fra å dreie seg om generelle temaer, til å handle om temaer som den enkelte velger er engasjert i.
LES OGSÅ: Dette skal gutta i DJ Broiler stemme