Naboer skilles av bommen: – Kanskje vi skal byttelåne bil så vi slipper å betale

Naboene Torbjørn Steinshamn og Aud Inger Bjørgar Histøl i Wildhagens vei på Bragernes bor på hver sin side av den planlagte bommen.

Naboene Torbjørn Steinshamn og Aud Inger Bjørgar Histøl i Wildhagens vei på Bragernes bor på hver sin side av den planlagte bommen. Foto:

I Wildhagens vei på Bragernes havner naboene Torbjørn Steinshamn og Aud Inger Bjørgar Histøl på hver sin side av bommen. Mens en får fri tilgang til sentrum, må den andre ut med bompenger.

DEL

DRAMMEN: Wildhagens vei er en stille bakgate ved foten til Underlia. Det er ikke mer enn en håndfull hus i gatestubben, men midt mellom dem kommer det et bompunkt som skal være med å finansiere Buskerudbypakken.

Mens Torbjørn Steinshamn og familien fritt kan ta bilen til byen, må Aud Inger Bjørgar Histøl finne seg i å betale hver gang hun må ta bilen til sentrum. Men ingen av dem lar seg egentlig ergre så mye av det.

– Det blir ingen lenkegjeng i gata her, sier Histøl lattermildt. Hun er mest opptatt av om hun kan fortsette å kjøre til trening på Akropolis på Åssiden uten å måtte betale bompenger.

– Men spøk til side. Jeg synes det er helt greit å betale bompenger hvis det kan føre til et bedre miljø og bedre forhold for gående og syklende. Vi må alle bidra, jeg synes det er litt rettferdig, sier hun.

Bor ti meter på feil side

Heller ikke Steinshamn lar seg hisse opp.

– For oss får det lite å si. Jeg går eller sykler til jobben på Landfalløya, og ungene gjør det samme til skolen. Det vil stort sett bare påvirke oss de gangene vi skal kjøre barna til fritidsaktiviteter, sier han.

Når planleggerne i Statens vegvesen har plassert bompunktene har de tatt hensyn til at byens innbyggere i størst mulig grad skal slippe å være tvunget til å passere en bom for å komme til nærbutikken eller skoler og barnehager. Men for familiene i Wildhagens vei har de bommet litt.

– Vi bor i Øren skolekrets, og vi kjører innimellom yngstemann til fritidsaktiviteter der. Grensen for skolekretsen går rett borte i strøket her – litt nærmere sentrum, og det hadde jo vært fornuftig å ta hensyn til det. Slik det er nå bor vi ti meter på feil side av bommen, og må betale for å kjøre til skolen, sier han.

– Det er jo litt irriterende å måtte betale for små hverdagsturer.

– Du får komme bort og låne bilen min, kvitterer Histøl. – Kanskje vi skulle byttelåne biler når vi trenger en tur på tvers av bomstasjonen?

Trenger bedre sykkelveier

Begge de to naboene bruker beina og sykkel mye.

– Det var jo noe av grunnen til at vi valgte å bosette oss her. Her er det kort vei til alt, og vi trenger egentlig bare bruke bilen når vi skal gjøre større innkjøp, sier Steinshamn.

Og nettopp det at de bruker sykkel og går mye, gjør at de har forståelse for at mye av pengene skal gå til å gjøre forholdene bedre for dem som ikke bruker bil.

– Standarden på gang- og sykkelveier er ikke de beste, og Drammen trenger en opprustning på det feltet, er de to enige om.

Alle tiltakene som skal gjennomføres i forbindelse med Buskerudbypakke 2 har en prislapp på rundt 14,4 milliarder kroner. Av dette skal bilistene betale 9,4 milliarder – eller rundt regnet 65 prosent.

I tillegg til å finansiere blant annet ny Holmenbru og nytt løp i Strømsåstunnelen skal pengene brukes til å ruste opp busstilbudet med flere avganger og billigere billetter og legge forholdene til rette for gående og syklende.

De to gode naboene synes det er helt greit at bompengene går til annet enn å bygge nye veier.

– Man må tenke på andre enn seg selv. Jeg tror tiltakene vil komme alle til gode, og sikre at byen fortsetter den fine utviklingen. Men at bilistene skal betale over 65 prosent av regningen er litt drøyt, sier Histøl.

Dette skal bompengene gå til

Dette er noen av tiltakene bompengene skal være med å finansiere::

Busstilbudet nær dobles og styrkes i alle kommunene.
Det nye busstilbudet trappes opp før bommene settes i gang.
Lavere billettpriser – det er satt av inntil 700 mill kr til lavere billettpriser / enda bedre busstilbud
En rekke tiltak skal sikre at bussen blir raskere og mer punktlig
Storsatsing på innfartsparkeringer og styrking av kollektivknutepunkt
Storsatsing på sykkel – sammenhengende sykkelvegnett.

Viktige veiprosjekter:
Ny Svelvikvei
Nytt tilfartsveisystem fra Konnerud til Øvre Sund bru via E134
Nytt løp i Strømsåstunnelen
Ny Holmenbru
Ny Landfalløybru
Ny Mjøndalsbru



Dette vil det koste i bomringen

Du betaler for maks 70 passeringer i måneden. Alt over det er gratis.

Man betaler for kun én passering i timen - uansett hvor mange bommer som passeres.

Har du bombrikke får du 20 prosent rabatt. Bombrikken betaler du 200 kroner for, men de pengene får du tilbake når du leverer den inn igjen.

For lette kjøretøyer prisen per passering 15 kroner utenom rushtiden (19 kr uten brikke). I rushtiden er taksten 23 kroner (28,50,- uten brikke).

For tunge kjøretøyer prisen per passering 38 kroner utenom rushtiden. I rushtiden er taksten 57 kroner. Tunge kjøretøyer får ikke rabatt.

Elbiler betaler halv takst.

Rushtiden er fra 07-09 og 15-17 på hverdager. Det kreves ikke inn rushtidstillegg på helgedager, offentlige fridager og i juli.

Hvis du kjører til og fra jobb i rushtiden og resten utenom blir månedsprisen 1.370 kroner. For elbil blir prisen 685 kroner.

Hvis du kun kjører i rushtiden og ikke har brikke, blir prisen 1.995 kroner (70 passeringer). Hvis du kun kjører utenom rushtiden og har brikke, blir prisen 1.050 kroner.

Alle passeringspunktene utstyres med kamera som kan lese nummerskilt automatisk. Det brukes for å registrere kjøretøy uten brikke. Dette utstyret kan også brukes for å kontrollere at det er korrekt brikke i bilen.

Det er beregnet om lag 80 millioner bompasseringer pr år, hvorav ca 45 mill. er betalende og 35 mill. er gratispasseringer som følge av blant annet timesregel og månedstak.



Artikkeltags