Gå til sidens hovedinnhold

Et lite stykke miljøhistorie

Artikkelen er over 13 år gammel

Kreosot- og tjærestanken river i nesen og støvlene henger igjen som i ei sumpmyr. Et tykt lag med svart tjæremasse legger seg under skosålene.

Vi er på en av landets mest forurensede industritomter - NCC-tomta i Gilhusbukta i Lier.
Tross en svært utbehagelig og ekkel opplevelse under "befaring", er vi vitne til et lite stykke norsk miljøhistorie. Gjelsten-tomta er i nemlig ferd med å bli friskmeldt - kvadratmeter for kvadratmeter, kubikk for kubikk. Innen utgangen av året skal Gjelsten-tomta være gullede ren og startskuddet for 1. trinn operasjon "Ren Drammensfjord" er avfyrt.

GULLENDE REN. -Vi er i god gang. Daglig fraktes nærmere 2000 tonn kraftig forurenset masse vekk fra den gamle tjærefabrikken med båt til Langøya hvor den dumpes. Tilbake kommer en båt med kalkstein til erstatning for utgravde masser. Hittil har vi skiftet ut ca. 35 000 kubikkmeter masse og renset om lag fem dekar av det mest forurensede arealet. Innen utgangen av året har vi en gullende ren tomt, sier prosjektleder William Kornmo i Gjelsten Invest A/S.
Men det ligger et stykke fram i tid. I øyeblikket er området så miljøfarlig at gravemaskin- og dumperfører må bruke vernemaske for å slippe å dra inn stanken av "nyimpregnerte jernbanesviller eller telefonstolper".

NASJONAL MODELL. Kornmo forteller med stolthet at rensingen går bra.
Vi går på en skikkelig miljøbombe av kjemikalier som ble brukt på den gamle fabrikken for steinkulltjære. Grunnen domineres av løsemidler, kreosot og forskjellige uhyrlige oljeforbindelser. Utrykket svart som bæk får en bokstavelig betydning der vi plasker fram i oljesølet. Ca. fem prosent av all masse som skiftes må behandles som spesialavfall. Fagfolk nøler ikke med å kalle tomten en av landes mest forurensede.
-Måten vi løser dette på med masseutskiftning og rensing av livsfarlig forurenset vann er i ferd med å bli en nasjonal modell for hvordan slik miljøsanering kan og bør gjøres. Særlig rensingen av svært forurenset sigevann/grunnvann er meget vellykket. Resultatet er langt bedre enn vi hadde turt å håpe på, sier prosjektleder Kornmo.

RENSEANLEGG. Nettopp håndtering av sigevannet i grunnen er en ekstra utfordring for rensegjengen på Gilhus. For det første må jobben gjøres slik at forurenset vann ikke siger tilbake i ren utskiftet masse. Selve renseprosessen er et kapitel for seg. Her har prosjektet konstruert et eget renseanlegg på stedet. Pris ca. en million kroner.
-Det svært giftige vannet pumpes inn i et sedimenteringsbasseng før det sendes videre inn i en container med tre ulike rensefiltre. Først olje, så sand og til sist et kull/lecafilter. Resultatet etter prosessen i det spesialbygde anlegget er vann av drikkevannskvalitet, sier en begeistret miljøkonsulent i GEM Consulting, Per Oskar Mengshoel.

olav.lindteigendt.no

Kommentarer til denne saken