Fremskritteren Jon Helgheim

FOTO: TORE SANDBERG

FOTO: TORE SANDBERG

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Fpu-lederen vokste opp midt i en søskenflokk på 14. Men han har lært å hevde seg.

DEL

DRAMMEN: – Jeg skulle gjerne sett at det ikke hadde stått i avisen.

Inne i et norsk hus, med en panoramautsikt som ikke er folk flest forunt, sitter Jon Helgheim (28) og spenner høyrehånden utover skinnsofaen.

Vi har snakket en stund allerede, men det er først nå – over et glass kjøleskapskald Urge, at journalisten trekker fram artikkelen «Ung nykommer seiler opp».

Den handlet om at flere i Frp mener at Helgheim bør ta over Freddy Hoffmanns stilling som varaordfører.

– Hvorfor pekte de på deg?

– I den grad noen har sagt det, så er det fordi jeg kommer godt overens med alle i partiet. Men dette er ikke noe jeg tenker på i det hele tatt! sier Helgheim.

– Noen sier at du er for ung?

– Det er bare hyggelig at folk minner meg på at jeg er ung.

LES OM: Jon Helgheim - fem politiske spørsmål.

Stemmen er tørr. Man kan ane et «men», som ikke slipper ut av medietrente lepper.

– At jeg er ung er ikke et argument mot noe som helst. Det er ingenting jeg er for ung til å gjøre. Det ligger ingenting i det argumentet.

– Hva med erfaring, har det noe å si?

– Ja, erfaring har noe å si hvis man prøver å kare til seg verv man ikke passer til. Men det skal jeg ikke gjøre.

Jon Helgheim har bare vært aktiv i Fremskrittspartiet i to år, og likevel har han skaffet seg følgende verv:
1. Leder av Buskerud FpU.
2. Medlem av bystyrekomiteen for oppvekst og utdanning.
3. Nestleder i Drammen Frp.
4. Vara til bystyret.
5. Leder for valgkampen til Drammen Frp, med blant annet Siv Jensens besøk som ansvarsområde.

Ble omvendt i ung alder

Det hele startet slik: 14 år gammel hørte Jon Helgheim om Carl I. Hagen i skolegården. Nazist og rasist kalte de ham, og unge Helgheim trakk ordene til seg som sine egne.

Men hjemme hos storebror, den eldste av 14 søsken, ventet en annen mening. Carl Ivar Hagen er ingen rasist, sa han.

– Om 10–15 år vil det være voldelige opptøyer mellom innvandrere og norske ungdommer, fortsatte storebror.

Jon Helgheim var kraftig uenig, men gikk og leste seg opp på partiet.

Og sannelig; en ny Frp-er var født i familien Helgheim.

LES OGSÅ: Jon Helgheim - fem private spørsmål.

Det er blitt ganske mange av dem etter hvert. I familien, som springer ut av Smiths Venner, stemmer nesten alle de voksne Fremskrittspartiet.

– Når vi diskuterer sammen, har vi ofte kommet fram til akkurat det samme. Det er kanskje sånn søsken er, sier Helgheim og trekker på skuldrene.

Noe nærmere forklaring har han ikke.

Livlig oppvekst blant 14 søsken

– Jeg hadde en livlig oppvekst. 14 barn er ikke bare stillestående, så nå vil jeg herved rette en unnskyldning til gamle naboer i Hokksund.

Han gliser stille.

– Det var noen ganger litt trangt om plassen, men jeg tror ikke det er de helt store forskjellene fra andre familier.

– Er du religiøs nå?

Jon Helgheim trekker på det.

– Nei, jeg kan ikke kalle meg det, men jeg har aldri tatt et bevisst valg om å ikke være med i Smiths Venner.

– Får du mange spørsmål om dette?

– Ja, og det første som dukker opp er om familien har brutt med meg. Men det bruddet har jeg ikke sett noe til. Vi møtes ofte, og har et godt forhold.

Her er Ulf Erik Knudsens råd til Jon Helgheim.


Også da han var liten måtte han forsvare foreldrenes religiøse valg. Ofte ble han kalt for «Smithiss» av guttene i skolegården.

– Hva var det som gjorde at du ikke er medlem nå?

Helgheim nøler litt.

– Noen ting passet ikke helt for meg. Det er ikke helt min stil å leve hele livet i en menighet.

Isteden lever han med samboer og to barn i en stor enebolig i Kleivene. Eldstegutten fikk han som 22-åring.

– Alle sier at det skal være så stor omveltning, med grining på natta og alt det der, men det var det faktisk ikke. Kanskje fordi ungene mine er så utrolig snille, sier Helgheim.

Måtte forsvare seg med israelflagg under opptøyer i Oslo

8. januar 2009. Jon Helgheim og andre israelvenner skal demonstrere fredelig i Oslos gater. Men Helgheim lukter trøbbel, for motdemonstrantene er både mange og sinte.

– Selv politiet hadde ikke oversikten. Plutselig flyr to gutter mot meg, og jeg må forsvare meg med israelflagget. Jeg så en gammel dame blø fra hodet og jeg så en politikvinne bli angrepet.

Ansvaret? Det ligger hos den rødgrønne regjeringen, mener Jon Helgheim.

– Regjeringen skulle hatt et klarere standpunkt mot Hamas. Én ting er at medienes dekning er fryktelig gal og ensidig, en annen ting er at demonstrantene føler at de har en viss støtte fra regjeringen, sier Helgheim.

De voldelige gatekampene som storebroren advarte mot er her, mener Helgheim.

Rett bak oss, rett foran oss.

– Hva med integreringen i Drammen?

Fra vinduet kan vi se Tangen, Drammenselva og Bragernes bade i sol. Ingen kan beskylde byen for noe denne dagen.

Jon Helgheim stopper opp et øyeblikk.

– Drammen har gjort mye riktig, men også her er det utfordringer, for eksempel med for tette samfunn, sier Helgheim og nevner Fjell som et eksempel.

– Vi kan få til integrering hvis vi slutter å ta i mot asylsøkere, men jeg er redd det snart er for sent.

Med disse ordene skrider han inn i valgkampen.

Artikkeltags