- Frp forfalsker historien

For første gang siden landssvikoppgjøret i SV i 1973 forteller de to SV-veteranene Torild Skard og Kåre Øistein Hansen om hvordan de opplevde presset. – Jeg var sjokkert over at vi hadde en landssviker i gruppen, sier Skard, som senere ble gift med mannen.

For første gang siden landssvikoppgjøret i SV i 1973 forteller de to SV-veteranene Torild Skard og Kåre Øistein Hansen om hvordan de opplevde presset. – Jeg var sjokkert over at vi hadde en landssviker i gruppen, sier Skard, som senere ble gift med mannen.

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Etter 35 års taushet forteller nå tidligere SV-stortingsrepresentant Kåre Øistein Hansen om sin NS-fortid. – Jeg kan ikke sitte og se på at Frp forfalsker historien, sier han.

DEL

– Beskyldningene fra Per Otto Borgen (Frp) er så grove at jeg rett og slett må reagere. Særlig av hensyn til barna, forteller Kåre Øistein Hansen.

35 år har gått siden NS-fortiden hans ble brettet ut i full offentlighet sammen med partikollega Hanna Kvanmo. Dette skjedde rett etter at han noe overraskende ble valgt inn på Stortinget for Buskerud SV i 1973.

Siden har han holdt tett.

Den blide 81-åringen sitter nå i en godt brukt lenestol hjemme på Berger i Svelvik. Rundt i stuen ruver bunker med aviser og tidsskrifter. Politiske biografier ligger stablet på salongbordet.

Han kikker mot ektefellen og SV-kjempen Torild Skard. Hun er den ti år yngre kvinnesakskvinnen som Hansen forelsket seg imens de begge satt på Stortinget på 70-tallet.

– Ja, påstandene er veldig grove, bekrefter hun og henter fram domspapirene fra 1947.

Den gulnende papirbunken ble i '73 grunnlaget for et iltert oppgjør i pressen om SV-erens NS-fortid. Nå er den grunnlaget for et debattinnlegg som Hansen i rent sinne har forfattet til Drammens Tidende.

LANDSSVIK

Provokatøren heter Per Otto Borgen (Frp), som i en kronikk denne uken går ut og beskylder Hansen for å ha deltatt i drapene på norske motstandsfolk under slaget på Halgebu i 1945.

Borgen bruker også Hansen som eksempel på at det er SV som "alltid har vært det parti gammelnazistene har svermet om, som spyfluer rundt nattlampen."

– Dette er usant og en tåpelig sammenblanding av ideologi og en tilfeldig hendelse. Jeg har aldri vært på Haglebu, og jeg har aldri vært nazist.

Likevel bærer SV-veteranen på en dunkel historie.

En historie som ender med at Kåre Øistein Hansen som 17-åring blir dømt for landssvik og medvirkning til drap helt på tampen av andre verdenskrig.
For dette fikk han i fire år på Ila landsfengsel.

– Jeg var tilfeldigvis til stede under en trefning i Ådal på Ringerike og deltok på tysk side. Jeg har aldri løpt fra det ansvaret.

– Skjøt du selv?

– Jeg mener at jeg ikke gjorde det. Men dommer sier at det var uklart om jeg brukte pistol eller gevær. Mitt eget minne er ikke helt godt, sier han, og påpeker at han som ung gutt ikke hadde noe begrep om hva nazisme egentlig var.

– Motforestillinger eksisterte ikke. Men i ettertid jobbet jeg innstendig med å bli rehabilitert, og i det ligger det at jeg må ha hatt et tvilende forhold til min egen fortid, forklarer han.

Han sier han i denne perioden forsøkte å oppnå respekt hos andre mennesker.

– Vi må huske at mange av dem som ble dømt bare var barn. Likevel ble de straffet, bryter ektefellen inn.

– Og nå snakker jeg som psykolog, tilføyer hun.

NS-UNGDOM

Kåres far blir i begynnelsen av 40-årene kjent som en ivrig nazist i Drammen. Kåre er da bare 12 år gammel. Moren holder seg imidlertid hele tiden til den riktige siden.

Det er på vei til og fra skolen at Kåre merker mest til farens engasjement. Stadig oftere kommer han hjem forslått og blodig, og moren frykter at det en dag vil skje noe alvorlig.

Derfor beslutter foreldrene å flytte han over til en av Nasjonal Samlings lærlingskoler i Oslo; et av hærens våpenverksteder som tyskerne hadde overtatt. Etter hvert melder faren han også inn i NS' Ungdomsfylking.

– Så jeg var jo en del av NS-miljøet, innrømmer Hansen stille.

– Hva slags forhold hadde du til faren din?

– Han var ikke snill. Vi hadde et oppgjør etter krigen som endte med at han bare ble fornærmet. Det eneste jeg føler for han er forakt, forteller 81-åringen.

PRESSET

Det var en selvfølge for Hansen å flytte tilbake til Drammen selv om han like gjerne kunne levd i skjul et annet sted i landet.

Her bygde han seg opp som idrettsmann og aktiv sosialist i LO, der han etter hvert fikk en rekke tillitsverv.

Han avviser at NS-fortiden har noe med hans politiske oppvåkning å gjøre.

– Mitt politiske engasjement ble vekket som arbeider i industrien, svarer han.

– Men jeg har alltid vært opptatt av at fortiden min kunne skade andre siden den var godt kjent i lokalmiljøet. Derfor har jeg bestandig gitt klar beskjed om hva jeg er dømt for når jeg har blitt tilbudt tillitsverv, påpeker den tidligere stortingspolitikeren.

Det skjedde også før valget i 1973, da SV-eren fra Drammen nærmest ble presset til toppen av partiets nominasjonsliste etter at han som opprinnelig var nominert trakk seg.

SJOKK

Høsten 1973 var preget av spliden mellom Ap og SV etter den opphetede EF-striden året før.

Derfor kom det som et sjokk for mange Ap-folk at SV fikk inn hele 16 representanter på Stortinget.

For Kåre Øistein Hansen betydde dette en tøff tid.

Han hadde allerede før valget blitt truet av enkeltpersoner i det politiske miljøet i Drammen at fortiden hans ville bli brukt mot han hvis han stilte til valg.
Og det skjedde.

Ikke før hadde seiersrusen stilnet i SV, før bråket var i gang.

Bergens Tidende trykte avsløringen om at en av representantene fra SV var dømt for landssvik. To dager etter blåste de også navnet: Kåre Øistein Hansen fra Buskerud.

Morgenbladet hengte seg på og krevde Hansens avgang, og i SVs stortingsgruppe ble diskusjonen om Hansens skjebne et hett tema.

– Jeg var sjokkert over at vi hadde en landssviker i gruppen, minnes Torild Skard, som også husker at Hansen forlot et gruppemøtet med ordene:

– Nå overlater jeg til dere å avgjøre.

FRISTET

Han fikk bli.

I sin biografi forklarer partileder Finn Gustavsen (SV) at gruppen sluttet opp om Hansen ut ifra rettsprinsippet om at man har gjort opp for seg når straffen er sonet.
Skard forteller at SV-gruppen etter hvert fikk vite om representanter i andre partier med tilsvarende bakgrunn som Hansen.

– Det var en vanskelig avveining om vi skulle utlevere dem, men vi holdt tett. Fristelsen var imidlertid stor, innrømmer hun.

Ektemannen forteller om tiden som svært sår.

– Jeg var ikke klar over styrken en slik sak kunne få, og simpelheten i å utnytte meg på den måten. Men støtten i partiet har jeg aldri opplevd maken til, sier Hansen, som fikk i oppdrag av partilederen å ta seg av Hanna Kvanmo da det ble kjent at også hun hadde en NS-fortid.

– Hun hadde det veldig vondt, og jeg syntes så forferdelig synd på henne, minnes han og kikker bort på ektefellen.

Hun nikker enig.

Artikkeltags