MODUM: Han har tatt for seg ni konkrete punkter i UNEs eget regelverk og mener å kunne dokumentere at det ikke hadde vært noe problem å gi Laila Navrud opphold dersom UNE ville.

Alle numrene er direkte sitater fra UNEs regelverk.

UNE 1: «Utvisning er den strengeste av utlendingslovens sivilrettslige reaksjonsformer. Et viktig formål er å verne samfunnet mot kriminelt belastede utlendinger.
Kambe: «Laila er åpenbart ikke i denne kategorien «kriminelt belastet».

UNE 2: «Utvisning på grunnlag av straff/særreaksjon (ilagt i Norge eller i utlandet) forutsetter som hovedregel at det/de straffbare forhold kan medføre fengselsstraff av en viss lengde.
Kambe: «Det spørs vel om dette er dekkende for hennes «forbrytelse»».

UNE 3: «Etter lovens § 70 skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering (hvis det er utvisningsgrunnlag). Her plikter utlendingsmyndighetene å veie forholdets alvor mot utlendingens tilknytning til riket, og vurdere om utvisning dette tatt i betraktning vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.»
Kambe: «Tilknytning til riket: Hun bor i hus sammen med sin norske ektemann, har vært gift i over to år, de har et felles barn, hun snakker norsk og hun har/ hadde jobb. Man kan vel knapt være mer tilknyttet riket enn det.
«Uforholdsmessig inngrep i forhold til Laila selv»: Åpenbart.
«Uforholdsmessig inngrep i forhold til nærmeste familiemedlemmer:
«At et barn på under ett år skal miste kontakt i to-tre år med en av sine foreldre og at et ektepar hvor en er og den andre kommer til å bli norsk statsborger skal hindres i å bo her er åpenbart. En norsk gutt blir sendt til Filippinene. Nesten utrolig at denne retningslinjen ikke er lagt mer vekt på i denne saken.

UNE 4:
«Som alvorlige forbrytelser regnes bl.a. brudd på straffelovens narkotikabestemmelser samt krenkelser av de straffebud som er satt til å verne liv og helse. Både strafferammen, den konkret utmålte straffen, og om det foreligger eventuelle tidligere/gjentatte overtredelser, er sentrale momenter ved bedømmelsen av forholdets alvor.
Kambe: «Å jobbe på en kafé der hun rapporterer til skattemyndighetene og betaler skatt er vel langt utenfor denne definisjonen.

UNE 5: «Ved grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser i utlendingsloven vil forholdets alvor bl.a. bero på lengden av ulovlig opphold, omfanget av ulovlig arbeid eller hvor aktivt utlendingen har opptrådt med hensyn til å gi og opprettholde uriktige opplysninger. Også her er tidligere/gjentatte overtredelser sentrale momenter.
Kambe: «Oppholdet er lovlig. Omfanget av ulovlig arbeid er moderat og ikke tilsiktet og hun har aktivt gjort oppmerksom på at hun har jobb.

UNE 6: «Når det gjelder utlendingens tilknytning til riket, tas det bl.a. hensyn til utlendingens oppholdsgrunnlag og om oppholdet har vært lovlig, ankomstalder, oppholdstid og graden av integrering i Norge.
Kambe: «Lovlig opphold. Alder er vel ok. Likeså oppholdstid. Garden av integrering er vel: Kan ikke bli bedre.»

UNE 7: «Dersom utlendingens nærmeste familiemedlemmer (typisk ektefelle og barn) er bosatt i Norge, må det vurderes hvor hardt en utvisning av utlendingen vil ramme dem så vel som utlendingen selv.»
Kambe: «Samme argumentasjon som ovenfor. Nesten utrolig at man kan falle ned på UNEs standpunkt når man leser dette punktet.»

UNE 8: «Ektefellens opprinnelse og tilknytningsforhold til Norge vil også være relevant.
Kambe: «Ektemannen er etnisk norsk statsborger. Deres felles barn er norsk statsborger.»

UNE 9: «Ifølge forskriftens § 14–1 første ledd skal en utlending med mindre enn to års ulovlig opphold i riket, og som har utøvd eller skal utøve familieliv av et visst omfang med barn i Norge (og vilkårene for familiegjenforening er oppfylt), som hovedregel ikke utvises på dette grunnlaget. Blant annet gjelder ikke hovedregelen om unnlatt utvisning når det ikke er uforholdsmessig å forutsette at familielivet kan videreføres i et annet land enn Norge.
Kambe: «Laila har hatt lovlig opphold og behandles strengere enn de som har hatt ulovlig opphold!»