Surf, søppel og sjelefred

Inge Wegge blir aldri lei jakten på de beste bølgene. – Den fineste surfen var på høsten. I februar hadde vi stormer nesten hele tiden, forteller han. Men så langt været tilsa det dro de på seg 6.5 mm våtdrakter, og kunne være ute i tre timer- selv midtvinters. Bølgene kunne være opp til fire meter.

Inge Wegge blir aldri lei jakten på de beste bølgene. – Den fineste surfen var på høsten. I februar hadde vi stormer nesten hele tiden, forteller han. Men så langt været tilsa det dro de på seg 6.5 mm våtdrakter, og kunne være ute i tre timer- selv midtvinters. Bølgene kunne være opp til fire meter.

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

Inge Wegge tar en stor bit av en knasende fersk bagett med kylling, parmesan og friske grønnsaker. Han smiler. Dette er ikke hverdagskost, bokstavelig talt, for 25-åringen fra Hurum. Han får egentlig litt dårlig samvittighet av slik mat, men mer om det senere.



Wegge har vært bygutt i Oslo det siste halve året. Han liker det sånn passe greit. Det var litt voldsomt med så mye folk etter ni måneder i tospann på en øde strand.

– Det har vært stressende, innrømmer han. Sammen med kompisen Jørn Ranum (23) har jobbet intenst for å ferdigstille en film. En dokumentarfilm som skal vises på TV2. En dokumentar som handler om å følge en drøm.

Drømmen som ble en realitet for Wegge og Ranum. Målet var å surfe så mye som mulig og klare seg på andre menneskers overflod.

Resultatet er en 46 minutter lang film og en nettserie på TV2.no, men aller mest en opplevelse for livet.

Ikke ekstremt

I mars i fjor bestemte Wegge og Ranum seg for å skrinlegge planene de hadde pratet om så lenge. Men så, to dager senere, ble det helomvending.

– Det var jo nettopp dette vi ville, så hvorfor skulle vi ikke følge drømmen?

Akkurat dette var budskapet deres – følg hjertet, lidenskapen og bare gjør det.

– Vi måtte bare gjøre det, sier Inge Wegge og smiler fra en kafébenk i Oslo.

De kan se tilbake på et unikt år, og de håper det kan motivere andre til å følge sine drømmer.

– Dette var ikke et ekstremt prosjekt som ingen kan gjennomføre, sier han. Fysisk mener han det ikke var så tøft, men innrømmer at det kanskje krever en viss psyke. Heldigvis har de to kompisene felles humor og ingen av dem er kranglefanter.

I september i fjor dro de nordover. Målet var en strand de hadde besøkt noen ganger før. Her skulle de bygge og bo, surfe så mye de kunne og plukke søppel.

– Vi hadde vært der før og sett all søppelen. Jeg var også der sammen med en kamerat som ønsket å rydde stranda. Etter at han døde i en klatreulykke, ville jeg dette enda sterkere. Det ble i «hans ånd», forteller Wegge.

Hvor lenge de skulle bli værende, ante de ikke ...

Kassebilen ble parkert langs veien. Stappfulle og blytunge sekker fylt opp av mat utgått på dato fra Kiwi og Bunnpris, verktøy, spiker, fotoutstyr, nødvendige klær og surfeutstyr, selvfølgelig.

Jørn fikk låne en 30 år gammel sovepose av sin far.

Et par timers gange over fjellet og strandidyllen de hadde lengtet etter lå der klar og ventet på dem. Havet og bølgene var bare deres.

Surf og film

Inge Wegge er oppvokst på Klokkarstua i Hurum.

Da han og familien kom hjem etter et år i Sverige var tolvåringen fortapt i brett. Sammen med brødrene bygde de skateboardrampe på « Toppen» ved kommunehuset, og det er fortsatt den lokale skateparken.
Så kom interessen for snowboard, surfing og film.

Etter videregående på Steinerskolen i Røyken skulle Inge ut i siviltjeneste. Han hadde to ønsker: Han ønsket å være et sted han kunne surfe og samtidig jobbe med noe filmrelatert.

Inge endte på Nordland kunst- og filmfagskole. Læringskurven var bratt både innen filmfaget og på surfebrettet. Det var her Wegge og Ranum møttes da begge var studenter noen år senere. Felles lidenskap for surf og film ble starten på deres eventyr.

Flaskeisolasjon

Verken Wegge og Ranum er tømrere, men de gyv løs på hytteprosjektet med frisk mot. De måtte tilpasse seg naturen, så alt ble til underveis. De bar steiner og treverk, metall og tomflasker. I løpet av to uker hadde de sørget for tak over hodet. Tre vaskemaskindører de hadde funnet på dynga, ble vinduene. Bortsett fra det, var alt av materiale søppel fra stranda.

Ovnen i hytta ble laget av en oljetønne, pipa var fra en gammel ilanddrevet stake, mens en stor presenning de fant sørget for at hytta ble tett hele vinteren igjennom.

Som isolasjon rundt hytta brukte de tomflasker. Et sted mellom 2–3.000 flasker fant de på stranda. Og godt var det. For de visste det ikke da, men de gikk en tøff vinter i møte. – «En av de mest stormfulle vintrene på en mannsalder», ble de to eventyrerne fortalt i ettertid.

Hamsun og Næss

Hardt vintervær i tillegg til fire måneder uten sol, kun med tre timer skumring midt på dagen, preget mye av hverdagen for Wegge og Ranum.

- Men vi måtte ut og oppleve hvordan vinden og havet som pisket. Stormer er utrolig fascinerende.

Enkelte dager kunne de ikke bevege seg ut av hytta på grunn av uvær.

– Det var hele tiden mye som måtte fikses på hytta, sier Wegge om hva de brukte tiden på.

For ikke å snakke om spikking av sleiver, mye vedhogging, matlaging, lesing og snowboarding.

– Det eneste vi kranglet om var vel hvem som skulle ta oppvasken. Det var så deilig å ta hendene i det varme vannet, ler Wegge.

Og så leste de høyt for hverandre. Hamsun var favoritten, med blant annet August-trilogien.

– «Markens grøde» har mange paralleller til oss, mener han.

Ellers gikk det i bøker om store inspirerende eventyrere og oppdagere som Thor Heyerdahl og Arne Næss. Bøkene lånte de på biblioteket i bygda innenfor fjellet.

Omtrent hver tredje uke gikk de over fjellet for å skaffe seg mat og lade batterier. Det kunne ta alt fra tre kvarter til fem timer.

– Vi fikk lade batteriene til kameraene våre hos Jarle og Rakel Nygård, et ektepar som drev en sauegård i nærheten. Vi fikk ha bilen hos dem etter hvert. De var helt fantastiske.

Inge forteller om en gang de var ute i storm og Jarle kom kjørende på traktoren.

– Han sa minst fem banneord i setningen mens han ba oss komme oss inn i traktoren. Da var det godt å få en kopp varm kaffe av Jarle.

I starten av mars kom de første solstrålene i bukta. – Det var stort, smiler Wegge.

Utgått mat

Turene over fjellet var også for å skaffe seg mat. I tillegg til utgått mat i dagligvarebutikkene, fikk de brød etter stengetid fra det lokale bakeriet.

– Det er så vanvittig mye mat som har gått ut på dato. Det eneste jeg savnet var friske grønnsaker.

Wegge forteller at han har levd på utgått mat i fem år. Han har aldri blitt syk.

Det er derfor han får dårlig samvittighet dersom han må kjøpe noe. Han vil heller spise mat han vet skal kastes.

– Vi produserer mat til ni milliarder mennesker her på jorda, vi er sju milliarder mennesker og flere milliarder sulter, sier Wegge.

Det startet med et økonomisk perspektiv, men det er blitt mer og mer politisk.

– Hele dette prosjektet er basert på overflod, sier han.

Siden han ikke har noe fast bopel, bor han i hovedsak i bilen, men på det kaldeste har han innlosjert seg hos storesøsteren på Ryen denne høsten.

Han smiler. Synes ikke det er så spesielt, men innrømmer at han tenker på å bygge et økohus i Lofoten etter hvert. Der er det fjell å klatre og stå på ski i og strender å surfe på.

Klipp

«No kjem mørketie. Sola skin ikkje så langt nord. Me e nordfør sola.»
Jørn Ranum står med hodetelefoner og en hårete mikrofon foran seg. Han prøver å prate så naturlig som mulig.

– Det låt kjempefint, sier Wegge.

Lyddesigner Jonas Kværner nikker fornøyd. Vi har forflyttet oss til et «gutterom» i et hus på Storo.
Det er to dager til filmen «Nordfor sola» må være ferdig. Nå er det finpussen som gjenstår. Mandag er det en lukket førpremiere på Frogner kino. Dit kommer venner, familie og involverte.

– Vi vil ikke sitte igjen med følelsen av at vi gjorde dette for å lage film.

Wegge tenker seg om.
– Det er roen jeg sitter igjen med. Jeg prøver å ta det fram igjen, men det er ikke så lett her i byen, sier han.


– Det er fint å lese dagboka og finne tilbake til stemningen. Jeg skal tilbake så fort jeg har mulighet.

Wegge stopper opp før han forteller om en perfekt surfedag:
– Surf, en ørn og en sel.

Les mer om reise og fritid her.

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et kulturarrangement du ønsker å dele i Drammens Tidende

Artikkeltags