DRAMMEN: Lidenskapen for fysisk aktivitet og skirenn gjennomsyrer den aktive familien. Det kan nesten minne om et kjærlighetsforhold.

– Det er ikke noe mål at barna skal bli olympiske mestere, men blir de det, har de jammen hatt et godt grunnlag, sier Tonje Vråle (42) og smiler.

LES MER: - Vi skal aldri være grå mus på hjemmebane

Ekskluderende

Både hun og mannen Karsten Rønning (38) innrømmer at dette ikke er noe for alle. Det koster mye tid og kan fort koste masse penger, forteller de.

– Dessuten er mangel på kunnskap også en ekskluderende faktor. Hvis du ikke vet hvilke ski som skal brukes eller hvordan ski skal smøres, faller du fort utenom, legger Rønning til.

Klokka er 17. Drammens Tidende møter den aktive familien midt imellom barnehage, skole, jobb og skitrening.

Storesøster Solveig hadde middagsansvar denne dagen, og sørget for at kyllinggryta med tilbehør sto klar da de andre kom hjem.

LES MER: Fridde foran 600 tilskuere

Alltid kaos

Familien må finne seg i å rydde spisebordet etter middagen når de har kommet hjem fra trening. Alle må få på treningstøyet fort. Minstemann Christoffer (5,5) har våt stillongs og genser fra barnehagen og vil helst slippe å få på noe tørt.

Noen løper hit og noen dit. Far springer ned i kjelleren for å hente ski til alle. De gjorde han klarekvelden før, så det gjenstår bare litt festesmurning til minstemann. Alle må huske en tur innom toalettet før de setter seg inn i bilen og er på plass på Konnerud klokken 18. Puha! tenker du kanskje.

– Det er alltid kaos, innrømmer husfar Karsten.

I kjelleren har de egen smørebod. Der er det ni etasjer med ski på en reol på veggen. Fem-seks par rulleski, og minst 25 par langrennsski. Staver til alle henger klart på egne kroker.

Aktive gener

Det er Tonjes døtre Solveig (14) og Carolina Hernandez Vråle (12) som er mest aktive. Deres felles barn Christoffer (5,5) er foreløpig med for lek og moro, men det er ingen tvil om at også han har aktive gener.

– Vi trener og konkurrerer seks dager hver uke, og har ikke tid til mer når skolearbeidet skal gjøres, forteller de to store jentene.

– Jeg har egentlig lyst til bli så bra som mulig, svarer Carolina, og innrømmer at hun har litt lyst til å bli like god som sitt store forbilde, Therese Johaug.

Verdt alt

Både Tonje og Karsten har drevet med idrett hele livet, på høyt nivå til og med. De gråter ikke om barna ikke blir idrettsstjerner, og mener at aktiviteten er gull verdt uansett.

– De vil få et godt fysisk grunnlag som vil gi dem et bedre liv. God folkehelse dette, mener de to.

– Så lenge barna synes det er moro så stiller vi opp alt vi kan.

Noen få overdriver

Rune Høiås hos Bjørn Myhre Sport forteller at toppmoderne og dyrt skiutstyr gir status i skiløypa.

Han er ikke i tvil om at det i enkelte kretser gir høy status å ha det nyeste, råeste og dyreste utstyret. Av og til ser han at kjøpesterke foreldre ikke sparer på kronene når «englebarna» skal ha nytt utstyr.

– Jeg har ikke noe problemer med å forstå at mange foreldre stritter imot når de hører om 15-åringer som har fire par ski, og staver som koster 3.000 kroner, sier han Høiås.

Han er fullt klar over at selv en tilsynelatende enkel sport og aktivitet som skigåing kan bli svindyr. Det kommer an på hvor vi legger listen, mener han.

Gleden har sammenheng med utstyret

Skiglede henger likevel sammen med utstyret.

– Det er ingen tvil om at det er lettere å skøyte med ski som er egnet for dette, men det er ikke nødvendig å kjøpe det før barna er ti-tolv år gamle. En kombinert støvel vil også greie seg lenge for mange, mener han.

– Men hvis skiutstyret ikke er tilpasset brukeren, eller for dårlig, blir gleden også fort borte. Det er det ingen av oss som ønsker, slår Rune Høiås fast.