Kjemisk lobotomering

Av
Artikkelen er over 19 år gammel

Under krigen og de første årene etterpå ble hundreder psykiatriske pasienter lobotomert,og flere av dem døde. I dag handler det mer om «kjemisk lobotomering» (nevroleptika) tvang, manglende informasjon/kommunikasjon og ytringsfrihet.

DEL

Samtidig med ny psykiatrilov og en forutgående livlig debatt om tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering, kommer Joar Tranøy med en sterkt kritisk bok hvor pasientene selv og deres pårørende får slippe til. Tranøy er mannen som i sin tid avdekket en omfattende lobotomering ved norske sykehus, deriblant ved Lier sykehus.
I boken hevder Tranøy at det er viktig at pasienten informeres om de skadevirkninger som nevroleptika kan gi over lengre tids bruk. Boken inneholder en rekke pasientprotester, relatert til menneskerettighetene.
Et av de mest aktive sykehusene i utprøving av nye medisiner var Lier sykehus. Ifølge overlege Odd Lingjærde, måtte sykehuset selv utprøve nye medisiner på mennesker i de tilfellene industrien selv ikke kunne utprøve dem. Lingjærde anså det for en moralsk plikt å bistå farmasøytisk industri i forskningen.
Boken inneholder en lang rekke intervjuer og svar på spørreskjemaer med innlagte pasienter de siste 10-20 årene. Tema er blant annet tvangsmedisinering og muligheter til komunikasjon med folk utenfor institusjonen.

FAMPO

Lederen for Folkeaksjonen mot Psykiaternes Overgrep (FAMPO), stiftet i 1997, Dag Hiåsen i Sigdal sier at i et fritt demokratisk samfunn må absolutt alle gis adgang å komme til orde, uten at man risikerer forfølgelse/ represalier. Han mener at norsk psykiatri neglisjerer menneskerettskonvensjonen, blant annet når det gjelder pasientenes ytringsfrihet og tvangsbruken.
Andre protestbevegelser er We Shall Overcome (stiftet 1965) AURORA stiftet i 1994. Joar Tranøy:
«Til pasientens beste»
Aschehoug

Artikkeltags