Sto i kø for å hjelpe

Les historiene til de mange som opplevde terrorangrepene på nært hold gjennom jobb, som privatperson og som folkevalgt.

Les historiene til de mange som opplevde terrorangrepene på nært hold gjennom jobb, som privatperson og som folkevalgt. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Fredag 22. juli. TV-bilder om bombeangrepet i Oslo ruller over skjermen. Tragedien er i alle nettaviser. Dette er historiene til dem som var på jobb, som så grusomhetene på nært hold, som ikke viket og som ikke lot seg stoppe.

DEL

Telefonen til lederen av Klinikk for psykisk helse i Vestre Viken sto ikke stille da de forferdelige nyhetene nådde ut til folket. De ansatte ville hjelpe. På alle måter de kunne.

Del på Facebook

Kirsten Hørthe, fungerende leder av Klinikk for psykisk helse og rus, i Vestre Viken, sitter på jobb og skjønner allerede nå at det kan bli behov for deres hjelp. Hun sjekker beredskapslistene, tar telefoner og forbereder seg mentalt.

Hun har akkurat kommet hjem når nyhetene blir enda mer forferdelige. Noen skyter mot forsvarsløse ungdommer på Utøya.

Så begynner telefonen til Kirsten Hørthe å ringe. Og den ringer mye. Den fungerende lederen for Klinikk for psykisk helse og rus, får en strøm av telefoner og SMSer fra ansatte som ikke kan sitte stille og se på. De vil hjelpe.

– Det var utrolig mange som ville hjelpe til, sier Kirsten, som nå sitter på kontoret på Lier sykehus med avdelingsoverlege og fungerende fagsjef i klinikken, Odd Skinnemoen.

Begge var en del av det store kriseteamet på Sundvollen, hvor ungdommene som overlevde massakren på Utøya og pårørende kom etter tragedien.

Lille Hole kommune hadde plutselig ansvaret for å håndtere en nasjonal krise, og både Kirsten og Odd var mentalt forberedt på å bidra på den måten de kunne. Gjennom både kvelden og natten har Kirsten kontakt med Ringerike distriktspsykiatriske senter (DPS), som styrer det psykiske kriseteamet.

– Jeg tenkte på ting som «trenger de flere folk? Hvordan kan vi bidra?»

Men det er først lørdag morgen det blir klart hvor stort behovet er.

LES OGSÅ: TV2-fotograf Erik Monrad-Hansen så tragedien gjennom linsa

Utøya.

Alle ville hjelpe

– Lørdag ringer sjefen for Ringerike DPS og sier at de må ha flere ressurser enn Hole kommune kan stille opp med, forteller Kirsten.

Dermed setter beredskapsteamet i Vestre Viken seg sammen, de delegerer oppgaver og sender fagfolk til Sundvolden hotell, Utvika camping og etter hvert til hyttenaboer i nærheten av Utøya. Det er ikke et nei å få. Folk avbryter helgeplaner og ferier og kommer.

– Alle stilte opp! Det var kjempelett å spørre folk, sier Kirsten.

Så drar både hun og Odd til Sundvollen. Utenfor hotellet er en ring av presse, både nasjonal og internasjonal. Inne på hotellet er overlevende ungdommer fra Utøya, pårørende, politi, prester, frivillige fra Røde Kors, psykologer og psykiatere.

– Men det var rolig. Vi hørte litt høylytt gråt, men det var likevel veldig rolig, sier Odd.

Hele situasjonen var uvirkelig. Også for kriseteamet. Riktignok har de erfaring med å møte mennesker i krise, men i en slik dimensjon? Dette var utenkelig. Man kan ikke forberede seg på det.

De møter slitne kolleger fra kommunehelsetjenesten, Modum bad og Ringerike DPS, som har vært der fra fredag kveld. Fagfolk som fortsatt har lyst til å hjelpe, men som skjønner at de må ta en pause og la andre ta over.

LES OGSÅ: Campinturister som hjalp: «Noen sto bare og skrek mot de som var igjen der ute på øya, det var kjærester og familie»

Mange ulike reaksjoner

Inne på hotellet jobber Kirsten med å organisere arbeidet, Odd har samtaler med ungdommer og familier. Forsøker så godt han kan å gi dem trygget og omsorg.

– Dette er normale, friske mennesker som har hatt ekstreme opplevelser og tap de har vanskelig for å takle. De kjenner på både fysiske og psykiske plager, skyldfølelse, apati, nummenhet, gråt, sinne, sier Odd.

Mange av ungdommene er også usikre på om de reagerer for mye, eller for lite. Skinnemoen forsikrer dem at alle typer reaksjoner er normalt.

Lørdag er også statsråder, statsminister Jens Stoltenberg og kongefamilien på Sundvollen, for å være sammen med ungdommene og familien til de savnede. Både Kirsten og Odd ser hvor mye den støtten betyr.

– Jeg tror det var viktig at det var partifolk der. At statsministeren og kongen kom. All mobiliseringen av fakkeltog og blomster har nok også vært viktig i ettertid, sier Odd.

LES OGSÅ: Ordfører i Øvre Eiker ble stolt da innbyggerne i Hokksund samlet seg og Mette-Marit kom på besøk etter terrorangrepet

LES OGSÅ: «Han skal ikke greie å ødelegge dette også». Lillian og Anders giftet seg 23. juli 2011

Utøya

Imponert

Både han og Hørthe er imponert over dugnadsånden blant alle som hjalp til. Alle etater samarbeidet, og hjalp hverandre.

– Den dugnaden står for meg som en veldig fin ting, sier hun.

– Det var også en fantastisk god opplevelse å høre og se det engasjementet, villigheten til å stille opp og dyktigheten, sier hun.

LES OGSÅ: Tommy Ødegaard ledet frivillige i Røde Kors i to døgn

De ansatte forteller henne at de synes det var godt å kunne hjelpe, og at de føler de har gjort noe som er meningsfylt.

– Dette tror jeg er noe alle tenker, enten det er å legge ned en rose eller delta med å gi hjelp, så tror jeg det er viktig for folk, sier hun.

For henne selv kom den følelsesmessige reaksjonen da hun sto på torget i Drammen etter fakkeltoget, i den enorme folkemengden, og så alle blomstene og lysene.

– Før det hadde jeg bare fokusert på å jobbe, men da kom følelsene, sier hun.

LES ALT OM TERRORANGREPENE I NORGE 22.07.2011

Artikkeltags