LIER:  Naboene rundt det gamle asylmottaket i Lier er redde. I de ti månedene som har gått siden mottaket ble stengt etter brannen, har de levd uten bekymringer.

Del på Facebook


De har beveget sett fritt i skogen uten å være redde, narkolangerne er borte, barna har kunnet ferdes trygt i nabolaget og ingen er blitt utsatt for trusler. Nå er den tiden snart forbi. Asylmottaket på Lierskogen skal bygges opp.

– Hadde det ikke vært for at dette er mitt barndomshjem hadde jeg solgt tvert, selv med det store verditapet som følger med et mottak. Før brannen kunne ikke barna våre bevege seg fritt i frykt for hva som kunne skje, nå er vi på vei tilbake, det er veldig trist, sier Espen Sagvolden.

Til og med barna er preget av forholdene som rådet da mottaket var i drift.

– Jeg vil ikke ha mottaket tilbake, for da tør jeg ikke sykle på veien eller leke i skogen, sier datteren Maria (8), som husker hvor skummelt hun syntes det var.

LES OGSÅ: Alt om opprøret i juli 2010

Ikke alene

Familien er ikke alene. Omtrent samtlige naboer har en eller flere historier om enten tyveri, hærverk, trusler eller andre ubehagelige historier med asylsøkere som bodde på mottaket.

– Dette handler om trygghet for våre barn og oss selv. Selv har jeg hatt ubudne gjester i stua, og jeg ble truet med å bli voldtatt da jeg tok en på fersken da han stjal sykkelen min. Dette er ikke et liv vi ønsker for våre barn eller oss selv, sier Line Kristoffersen.

Flere av de andre naboene forteller historier hvor asylsøkere har gjort alt fra å bruke hagen deres som toalett til det å ringe på til alle døgnets tider for å tigge penger.

– Mange av dem som kommer er traumatiserte mennesker og man vet aldri hva de har opplevde eller hvilke forhold de har til rett og galt. Da er det naturlig at vi som bor rundt blir bekymret, sier Kristoffersen.

LES OGSÅ: Bygger opp brakkeby

- UDI er arrogante

En ting de fleste naboene har til felles, er deres misnøye med UDI og mangelen på informasjon.

– Jeg husker UDIs representant sto på talerstolen i kommunestyremøtet på begynnelsen av 2000-tallet og lovet dialog med lokalsamfunnet og naboer da mottaket kom. Siden har vi ikke hørt ett ord. UDI er den mest arrogante institusjonen jeg har vært borti, de bare turer fram uten å bry seg, sier Ole M. Evensen.

– De lovet også dyrt og hellig at vi knapt skulle merke at det var mottak der, for å si det slik har det ikke gått en dag uten at vi har merket nettopp det, sier Nils Heia.

Nå håper lokalbefolkningen at UDI i det minste følger opp løftet om dialog.

– Når vi nå etter hvert får ting på plass, skal vi selvfølgelig ta kontakt med alle berørte og gi dem den informasjonen de trenger. Vi har alltid lagt vekt på en god dialog med lokalsamfunnet, det skal vi fortsette med, sier assisterende avdelingsdirektør Per Engan-Skei i UDI.

Men når og hvordan de skal ta kontakt kan han ikke si noe om.

LES FLERE NYHETER FRA LIER