unicef: - Snakk med barna

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Det er vanskelig å skjerme barn fra tragedier. Unicef Norge har gitt ut en guide til hvordan man skal snakke med barna om det som har skjedd.

DEL

OSLO: Kristin Oudmayer fra Lier er prosjektleder i Unicef Norge med bakgrunn i psykiatri og forfatter av en bok om mobbing. I et skriv på unicef sine nettsider gir hun og unicefs eksperter råd om hvordan man skal snakke med barna om Utøya og bombeangrepet:

Del på Facebook

- Dessverre er det slik at mange barn ikke får utløp for spørsmål og redselen de føler. Særlig barn som fra før er sårbare eller engstelige, kan bli svært påvirket. For barn er det ofte slik at fantasien overgår virkeligheten. Voksne må ta seg tid til å snakke med barna om det som skjer, og hva som gjøres for å hjelpe til.

Anerkjenn hendelsene

- Vi som voksne må anerkjenne hendelsene, men allikevel skåne barna for de sterkeste bildene. Noen barn spør mye av seg selv, og gjør det enkelt for voksne å følge opp med gode og forklarende svar. Andre barn er mer tilbakeholdne og kan virke uinteresserte, men også disse barna kan ha behov for å snakke om vanskelige ting de ser og hører. Det betyr at den voksne må ta initiativet, sier prosjektleder Kristin Oudmayer.

Unicefs skriv understreker at barn har rett til å være barn også i krisesituasjoner.  Barn må gis pusterom fra alvoret som preger oss, og bli trygget på at det er ok å leke og slippe å se. De har lov til å være glade og tenke på andre ting, selv om noe forferdelig har skjedd

UNICEFs eksperter anbefaler:

  • Snakk med barnet på en måte som er hensiktsmessig i forhold til alder. Velg rett tid og sted, for eksempel når dere pusler med noe annet. Ta rede på hvor mye barnet har fått med seg, og snakk ut i fra det
  • Fortell sannheten på en skånsom måte, men vær ærlig om hva som har skjedd. Du kan for eksempel si at noen har sprengt en bombe, at en mann har skutt andre mennesker og at mennesker er døde
  • La ikke tven stå på i bakgrunn og aviser ligge og flyte. Sørg for at det alltid er en voksen til stede når større barn blir presentert for nyhetene. Små barn har ingen glede av nyhetene
  • Barn har vanskelig for å bearbeide sterke visuelle inntrykk. Skjerm derfor barna fra sterke bilder i media
  • Ta deg god tid til å besvare spørsmål, og legg merke til barnas følelsesmessige reaksjoner. Ikke still åpne spørsmål om hvordan de føler seg, men bekreft barnet ved å si: Nå ser du bekymret og redd ut
  • Barn som virker uinteresserte også kan ha behov for å snakke om det de ser og hører. Da kan den voksne som en innledning til samtale si: Når slike forferdelige ting skjer, vet jeg at en del barn blir redde og får mye å tenke på. Noen tenker også at dette kommer til å skje dem
  • Barn snakker som oftest om alvorlige ting i små porsjoner. Det er ikke uvanlig at hendelser som har gjort dypt inntrykk, senere gir seg utslag i lek eller drømmer
  • Barnet må få slippe å følge med mer enn det orker. Barnets behov for beskyttelse, må gå foran den voksnes behov for å følge med.

LES ALT OM TERRORANGREPENE

Artikkeltags