LIER: Hjemløse kaniner, hamstere, marsvin, chinchillaer og undulater. Smådyr som har enda lavere status og får mye mindre oppmerksomhet enn hunder og katter.

Det er dem Stine vier livet sitt til. Du trenger bare komme til porten, så ser du at her bor en sann dyrevenn. Det lille røde huset i Lierstranda rommer det unge livsverket hennes: Stines Dyrehjelp.

I innhegningen hopper en svart kanin fornøyd rundt.

– Han heter Einar Ose, forteller Stine.

Hvert eneste dyr som kommer til Stine får et navn, og hun omtaler dem alle like kjærlig. Høne, hamster eller kanin, for Stine er de alle like mye verdt.

– Jeg har alltid elsket dyr, og villet hjelpe dem. Jeg lærer noe nytt hver dag, og det gjør dette så spennende. Man blir aldri utlært i arbeid med dyr, sier ungjenta.

Det er Stine TAM Dyreklinikk på Liertoppen ringer til når de er i knipe, og trenger et midlertidig hjem til en kanin eller annet smådyr.

Mange tar kontakt med henne direkte også, og hun blir oppringt hvis noen har funnet et dyr som trenger hjelp.

BAKGRUNN: Dumper kjæledyrene før ferien

Penger av egen lomme

I fjor omplasserte Stine 78 dyr, og pågangen er stor. Nå er det fullt hos henne. Bare noen få ledige plasser for akutte tilfeller, som det stadig er.
Stine Arntsen bruker alle pengene sine, og all sin fritid, på smådyrene som trenger hjelp.

Noen av dyrene hun får inn er syke, og kan ikke omplasseres, i alle fall uten behandling. Det koster henne 4.000-5.000 kroner å få en kanin frisk, penger Stine blar opp av egen lomme.

Virksomheten kaster ikke mye av seg. Litt inntekter fra dyrepass-tilbud om sommeren er stort sett det hele.

Ferie-allergien alle dyrevernere snakker om er velkjent for Stine også.

– Ofte er allergi lik «gidder ikke mer», slår hun fast av erfaring. Hun mener det finnes mange liksom-allergikere, og at det går ut over dem som virkelig er allergiske overfor dyr.

– De tør jo nesten ikke si det ...

LES OGSÅ: Job­ber hardt med om­plas­se­rin­ger

Holdningen til smådyr

Stine Arntsen er ikke imponert over folks holdning til smådyr generelt. Hun har sett mange forferdelige historier.

Hun er oppgitt og opprørt over at folk setter kaninburet i garasjen og drar på ferie. Og hun liker dårlig at det avles så mange kaniner, når de ikke blir tatt vare på.

– Det er altfor mange kaniner som det er, mener hun, og klapper kjærlig kaninen Albert.

– Storsjarmøren min.

Albert er av rasen fransk vedder, en diger kanin som Stine er spesielt glad i. Da han kom til henne kunne han ikke sitte oppreist, men med godt stell har han kommet seg. 15 år gammel, nesten døv og nesten blind, med konstant rennende øyne.

Men likevel. Hos Stine Arntsen er det ikke bare husrom, men også hjerterom for alle smådyr.

LES OGSÅ: Mel­din­ge­ne strøm­mer inn

Andre saker på dt.no:

Ser fram mot bybane

Sætra klar for Hammarby

Ustabil mann pågrepet på nytt