Må handle utstyr til pleie

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Både medisiner, plasthansker og bleier må Beate Pedersen skaffe for at de ansatte skal kunne pleie hennes foreldre på Bråta bo- og aktivitetssenter.

DEL

-Bråta bo- og aktivitetssenter er både fint og flott, men det har også en bakside som det er viktig at kommer fram, sier Beate Pedersen.
Hennes foreldre, Karen (78) og Åge (82), har begge fått diagnosen demens og kunne ikke lenger bo hjemme hos seg selv. Karen fikk diagnosen allerede i 2001 og i 2005 fikk hun plass på Veiatun sykehjem. Da Bråta bo- og aktivitetssenter sto ferdig regnet barna hennes med at hun fikk plass på det nye sykehjemmet. Men den gang ei. Som demenspasienter ble både Karen og ektemannen plassert i omsorgsboligene for demente.

FRUSTRERENDE SYSTEM. Der har ekteparet fått tildelt hvert sitt rom på 19 kvadrat i tillegg til bad. Det ble betalt innskudd på 200000 kroner per rom, i tillegg til at de betaler husleie på 6430 kroner i måneden hver. Oppå dette kommer 2860 kroner per person i mat per måned.
Disse utgiftene var pårørende klar over. Men det Beate ikke var klar over var at utstyr som burde være tilgjengelig i akutte tilfelle for de eldre og syke, som for eksempel gummihansker, bleier og kateter, er også noe pårørende må skaffe og betale selv. Nylig fikk hun en regning i posten på 900 kroner for medisiner til foreldrene, da ble hun enda mer oppgitt.
-Det er ikke prisen jeg er frustrert over, men systemet, sukker Pedersen.

-ANSVARSFRASKRIVELSE. -På Veiatun fikk pasientene en hodepinetablett dersom de hadde vondt i hodet, hadde de forstoppelse fikk de klyster. Hansker, bleier, salver, stikklaken og andre ting som trengtes for å hjelpe pasientene, hadde pleierne tilgang på. Jeg vet at omsorgsboligen hvor mor og far bor ikke er et sykehjem, men sentret burde i alle fall driftes som et sykehjem slik at pasientene kan få den pleien de behøver. Dette gjelder jo ikke bare foreldrene mine, men også de andre 22 beboerne på demensavdelingen, sier hun.
Hun har vært i kontakt med ledelsen ved Bråta en rekke ganger, men føler at hun ikke blir hørt.
-Dette er en ren snikprivatisering i helsesektoren, ja jeg vil gå så langt som å kalle det ansvarsfraskrivelse fra ende til annen fra kommunens side, sier Beate Pedersen.

- FØRT BAK LYSET. En annen ting Pedersen reagerer på er at når demensavdelingen nå er omsorgsbolig har de ikke lenger en tilsynslege, slik man har på et sykehjem.
-Når mor eller far trenger lege må vi slepe dem med til fastlegen deres, noe som ikke alltid er like enkelt. Jeg ser at de blir sykere for hver dag, og ofte trenger både medisiner og legetilsyn, derfor burde de hatt tilgang på tilsynslege på sentret hvor de bor, sier hun og rister på hodet.
Beate Pedersen tror at politikerne ikke så hvordan dette slo ut når de vedtok å bygge Bråta slik det nå står.
-Jeg vil ha ærlige politikere som ikke fører hele befolkningen i Nedre Eiker bak lyset, sier Pedersen.

Artikkeltags