Maren-Sofie Solberg blogger om kreften sin

– Jeg har mye tid, men orker lite. Det er frustrerende, synes Maren-Sofie Solberg, som så gjerne skulle jobbet. Men kreftsykdommen hindrer henne.

– Jeg har mye tid, men orker lite. Det er frustrerende, synes Maren-Sofie Solberg, som så gjerne skulle jobbet. Men kreftsykdommen hindrer henne.

Av

Maren-Sofie Solberg (22) skriver dagbok på nett og forteller hele verden om livet med kreft.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Drammens Tidende i en hel måned for KUN 1 kr!

DRAMMEN. – Jeg har fått mye god hjelp av blogger, så jeg ville skrive selv. Jeg tenkte jeg kunne hjelpe andre, forteller Maren-Sofie, som fikk diagnosen akutt lymfatisk leukemi for to og et halvt år siden.

Overraskende

På bloggen forteller hun om de tøffe årene etter at fastlegen overraskende ringte og fortalte at prøvene hennes viste at hun hadde kreft.

Maren-Sofie hadde følt seg svimmel, slapp og kvalm i noen uker, men hun hadde aldri trodd at det var kreft. Hun hadde ikke engang engstet seg for hva det var.

– Legen sa jeg måtte komme på sykehuset med en gang. Det var helt akutt. Samme kveld ble jeg kjørt til Rikshospitalet, og der ble jeg i fire måneder, forteller Maren-Sofie, som egentlig er fra Svelvik. Men nå bor hun i Drammen.

– Hvordan reagerte du da du fikk vite at du hadde kreft?

– Jeg fikk ingen sterke reaksjoner da. Jeg har vel egentlig aldri hatt noen ordentlig reaksjon, men da jeg kom på sykehuset, kom redselen. Veldig mye redsel, forteller Maren-Sofie.

Ubehagelig

Rikshospitalet gjennomgikk Maren-Sofie tøffe cellegiftkurer for å bli kvitt kreftcellene.

– Det er måneder jeg ikke vil oppleve igjen, sier hun.

Etter de fire månedene ble cellegiftkurene mindre intense. Da gikk hun over på såkalt vedlikeholdsbehandling, som skal holde kreftcellene borte.

– Det skulle bli så mye lettere, og dét ble det, i hvert fall en stund, minnes Maren-Sofie.

Men etter jul i fjor ble det oppdaget at cellegiften likevel ikke hadde tatt knekken på alle kreftcellene.

– Jeg hadde litt restsykdom. Derfor ville de ta beinmargstransplantasjon. Jeg fikk donor, men de ville ikke ta sjansen, fordi det var høy risiko for meg, forteller Maren-Sofie.

Hun går derfor fortsatt på cellegift og skal fortsette med det fram til neste høst.

– Det går som det skal, men det tar litt lengre tid, sier Maren-Sofie, som håper å bli helt frisk igjen.

Hverdagsliv

Mens hun ventet på transplantasjon begynte hun å blogge om livet som kreftsyk.

marensofie.blogspot.com gir hun ett innblikk i hverdagen som kreftsyk. Hun skriver om tanker, følelser, redsel, glede og sorg. Om alt hun har lyst til, men ikke orker på grunn av sykdommen. Som for eksempel å jobbe.

– Etter hvert synes jeg det var godt å få det ut. Det har hjulpet litt, sier Maren-Sofie, som har fått mange tilbakemeldinger på bloggen.

– Jeg har kun fått positiv respons. Det gir skikkelig energikick. Er jeg skikkelig nedfor en dag, er det bare å ta en titt på kommentarene. At andre kan bry seg så mye om et annet menneske, sier hun.

– Er det noe du ikke skriver om på bloggen?

– Det er ikke så mange tanker jeg holder tilbake, men det fysiske holder jeg litt tilbake. Det er mange fæle bivirkninger jeg ikke har lyst til å skrive om. Noen kvelder lurer jeg på om jeg skal utlevere det likevel. Det ville sikkert hjulpet noen, filosoferer Maren-Sofie.

Fremtiden

Kreftdiagnosen har forandret Maren-Sofie og hennes syn på livet.

– Jeg tar ikke livet for gitt lenger. Jeg setter pris på små ting. Etter den første behandlingen kunne jeg for eksempel ikke gå. Å kunne gå igjen gjør at jeg setter pris på beina mine på en helt annen måte, sier Maren-Sofie.

– Hvordan ser du på fremtidsutsiktene?

– Jeg tar dag for dag. Akkurat nå går jeg og tripper litt fordi jeg vil kjøpe hund. Går det som jeg håper, kommer den på bursdagen min 14. mai. Jeg tror det blir et lyspunkt og en positiv endring, sier hun optimistisk.

Artikkeltags