Moskeer og makt

ANSVARLIG REDAKTØR: Kristin Monstad.

ANSVARLIG REDAKTØR: Kristin Monstad. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

KommentarDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Når vi debatterer radikalisering, hijab og kvinnesyn i Islam ropes det ofte på imamene og moskeene. Men hva er egentlig en moské? Hva betyr den for en gjennomsnittlig norsk muslims hverdag? De av oss som aldri har vært i en moské vet svært lite om livet der inne. Det ønsker vi i Drammens Tidende å gjøre noe med.

«Er livet på innsiden så kontroversielt?» var tittelen på et kurs på Institutt for Journalistikk i høst. Den prisbelønte TV2-journalisten Kadafi Zaman fra Drammen, også kalt «muslimjævel», var en av kursholderne som lovte å gi deltakerne «et grunnlag slik at du kan drive god, kritisk, forklarende og fortellende journalistikk rundt livet i moskeene.»

Ingen av Drammens Tidendes journalister var på akkurat det kurset, men det faktum at det holdes et eget kurs med dette som tema, forteller noe om tiden vi lever i og behovet for mer kunnskap i nyhetsredaksjonene og blant folk flest.

Drammens Tidende er avisa i Norges nest største innvandrerby, hvor om lag 10 prosent av innbyggerne i Drammen tilhører et muslimsk trossamfunn. Det er 22 trossamfunn i Buskerud og de mottar til sammen 9,4 millioner kroner i statlig og kommunal støtte.

Vårt viktigste oppdrag handler om å utfordre politisk, økonomisk og religiøs makt, men vi skal selvsagt også speile det positive som skjer i vårt lokalsamfunn.

I år har vi skrevet flere saker om koran-SFO, store eiendomsinvesteringer og oppstandelsen da Landfalløya kapell ble moské. Vi har også hatt saker om fremmedkrigere og frykt for radikalisering. Ofte blir moskeene og deres imamer forsøkt ansvarliggjort.

«Det er viktig at moskeene er bevisste på temaet og tar tydelig avstand fra radikalisering,» sa Tom Hinrichsen i PST Buskerud til Drammens Tidende for to år siden. Da fortalte PST at det var unge menn også fra vårt område som hadde reist til konfliktområdene i Syria og Irak.

Men hvilken makt og påvirkning har trossamfunnene egentlig over muslimers liv? Det var spørsmålet vi stilte oss da vi startet å jobbe med denne serien.

Det er et stort og svært komplekst spørsmål. Vi har ikke noe fasitsvar etter to ukers jobbing, men de neste dagene får du garantert bedre innsikt i hvilke muslimske trossamfunn vi har i Drammen, hva slags økonomisk støtte de ulike samfunnene mottar, hvem som sitter i styrene og hvorfor fredagsbønnen ikke er på norsk. Vi har også fått flere kilder til å reflektere rundt moskeenes ansvar når unge drammensere går inn i en radikaliseringsprosess, men vi tar gjerne imot tips og innspill til saker dere vil lese om, eller kilder vi bør snakke med.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags