Insinuasjoner og halvkvedede viser om bedrag i NRK Brennpunkt

Av
DEL

Kommentar

Vi går til legen når vi er på vårt mest sårbare. Når vi virkelig trenger hjelp. Og vi stoler på dem. Nå skal du få høre om sykehusleger og fastleger som misbruker den tilliten for å tjene mest mulig penger.  I et system hvor det er få sjanser for å bli tatt.

Åpningsreplikken i "Legekoden" - NRK Brennpunkt, 2. mai 2018

Slik starter NRKs Brennpunkts dokumentar «Legekoden». En dømmende intro og med en dramaturgi videre i programmet som bygger opp om denne påstanden, men er det sant?

Det kan godt hende NRK sitter på et arsenal av dokumenter og bevis, men det fremkommer ikke tydelig i dokumentaren «Legekoden».

Det kan godt hende det har skjedd ting på avdeling for klinisk patologi som ikke tåler dagens lys.

LES ALLE SAKENE I «KRISEN PÅ PATOLOGEN» HER

Vår gjennomgang viser imidlertid at programmet baserer seg på annenhånds påstander som er blandet sammen med insinuasjoner og andre halvkvedede viser om bedrag.

Et bedrag som ifølge Brennpunkt-programmet er satt i system av den tidligere avdelingslederen på avdeling for patologi.

LES OGSÅ: Del 1: – Det er en konkret risiko for at patologisk avdeling skal bryte sammen

LES OGSÅ: Del 2: Fikk foretaksstraff – vil skyve ansvaret over på legene

LES OGSÅ: Juksepåstandene som ble til en tillitskrise

At avdelingslederen ble frifunnet passer kanskje ikke inn i bildet programmet tegner.

22. februar ble saken mot ham henlagt som «intet straffbart forhold bevist». Dette er politiets sterkeste henleggelseskode, men i Brennpunkt blir henleggelsen omtalt slik:

«Siktelsen mot avdelingssjefen (ble) frafalt – fordi politiet etter det Brennpunkt forstår, ikke klarte å bevise at det var han som hadde beordret den spesielle koblingen i datasystemet. Den som altså ga ekstra penger fra Helfo.»

Dette står i skarp kontrast til hvordan Riksadvokaten omtaler denne henleggelsesgrunnen. Den blir kun brukt når: « ... bevisene med særlig styrke taler mot at det er foretatt et straffbart forhold.»

Advokat Jon Wessel-Aas, som har sin spesialisering innen medierett, opphavsrett og menneskerettigheter, sier:

– En slik henleggelseskode er det nærmeste du kommer en full renvaskelse. I utgangspunktet er denne avdelingslederen å anse som helt renvasket, sier han.

Det er kjent at det over tid har vært stram økonomi i helseforetakene. Vestre Viken snudde i årene 2011 til 2016 et negativt årsresultat på 220 millioner kroner til et positivt på nesten 227 millioner kroner. Det er  de samme årene som har vært under gransking i refusjonssaken,

Det er kjent at det har vært et press fra ledelsen mot alle avdelinger for å sørge for å få inn inntekter. Mange av disse kronene kommer i form av refusjoner fra Helfo.

Regelverket for koder og refusjoner er ikke tindrende klart. Det viser den store variasjonen i bruken av dem mellom sykehus i Norge.

Det kan godt hende det finnes skurker både her og der.

Men det må dokumenteres.

NRK har uten tvil lagt ned et stort arbeid. Men de viser til dokumentasjon som politi og granskere har vurdert på en helt forskjellig måte.

Mens politiet mente at ingen enkeltpersoner kunne straffes, har NRK Brennpunkt dømt både den tidligere avdelingslederen og de andre legene på Patologen.

NRKs fortelling fra Patologen i Drammen er i beste fall tendensiøs. Journalisten har valgt bort de delene av historien som ikke passer inn i et svart-hvitt-bilde.

Og styreleder Torbjørn Almlid er den som gir programmet tyngde ved å fastslå, uten snev av tvil, at det er akkurat slik som Helfo ble tipset om, men som verken politi eller granskere fant dokumentert:

At flere av hans ansatte hadde satt juks i system.

At NRK Brennpunkt er tendensiøs i sitt program, er så sin sak.

Dokumentasjonskravet ligger på Torbjørn Almlid.

Han er øverste leder. Han er en arbeidsgiver som har pekt ut flere ikke navngitte ansatte på en liten avdeling som kriminelle.

At han og flertallet i styret ikke vil godta foretaksboten er en sak. Det er flere grunner til at styret bør sette spørsmålstegn ved den.

Det kan settes spørsmålstegn ved politiets beregning av omfanget av urettmessig refusjon. Den skal være basert på en ren kvantitativ sammenligning med Oslo universitetssykehus, OUS. Våre undersøkelser indikerer betydelige forskjeller i rutiner, tidsbruk og praksis for å kreve refusjon mellom helseforetakene. Om det er riktig å sammenligne med OUS er et åpenbart spørsmål.

Det kan også settes spørsmål ved om Helfos regelverk er entydig og om veiledningen og oppfølgingen Helfo utøver er tilstrekkelig til å si at Vestre Viken har opptrådt grovt uaktsomt.

Styrelederen kan selvfølgelig sette spørsmålstegn ved tolkningen av regelverket som daværende klinikkdirektør og avdelingsleder utførte tilbake i 2007/08. Men når han går offentlig ut og kriminaliserer sine medarbeidere på det som utad og åpenbart også for legene fremstår som et svakt faktamessig grunnlag, så gjør han det på en måte som ber om konflikt. En konflikt som også rammer brukerne av Vestre Viken.

Ved å beholde Torbjørn Almlid som styreleder satser Helse Sør-Øst sin legitimitet på at han skal klare å kriminalisere sine egne ansatte i en rettssak der selskapet han leder er tiltalt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags