Strålende elektrisk belysning

Den elektriske kraften ble introdusert for drammenserne under Amtsutstillingen i parken i 1901. Mest inntrykk gjorde nok det fantastiske lyset fra de elektriske buelampene. Bildet er trolig fra Drammens Elektriske Bureaus stand på utstillingen.

Den elektriske kraften ble introdusert for drammenserne under Amtsutstillingen i parken i 1901. Mest inntrykk gjorde nok det fantastiske lyset fra de elektriske buelampene. Bildet er trolig fra Drammens Elektriske Bureaus stand på utstillingen. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

– Det var elektrisk lys over alt. Til og med i stallen hadde grosserer Aug. M. Knudsen lys for hesten sin.

DEL

DRAMMEN 24. OKT. 1903: I går fikk vi være med på et under i et privat hjem i byen. Hos det meget aktive medlem av elektrisitetskomiteen, grosserer Aug. M. Knudsen, ble lyset slått på i hans hjem i Biengården i Øvre Storgate 57.

Del på Facebook

Drammens Tidende fikk være til stede sammen med byens maktelite da grossereren viste fram sitt belyste hjem.

«Strålende»

Grossererens vakre og hyggelige hjem tok seg strålende ut. Det var elektrisk lys overalt, i alle værelser, i kjøkken og i spiskammer, til og med stallen hadde fått en lampe.
l alle innvendige rom var det anbrakt vakre og smakfullt utstyrte lysekroner, og i soveværelset var det slik at man bare ved å trykke på en knapp kunne flytte lyset fra hengelampen under taket til lampene på nattbordene.

Trist gassbluss

Det elektriske lyset stillet et enkelt gassbluss som var tent hist og her, fullstendig i skyggen.

Etter å ha besett det prektige lysanlegget, samlet man seg så om en splendid dessert, og det hyggelige samvær fortsatte i beste stemning utover aftenen.

I en av de mange taler som ble levert, var selvfølgelig også en fra verten. Han hevdet at det elektriske lys ville bli atskillig billigere enn gassbelysning. Installasjonen hjemme hos ham anslo han til å komme på ca. kr 700, og det årlige forbruk av strøm mente han ville koste 170–180 kroner.

Gatelykter tent

For et par dager siden ble de første gatelykter tent i byen og som første forretning fikk Lerretsutsalget på torget lys av de elektriske buelamper.

Det nye lyset kom også på i Britannia Hotel på Strømsø. Buelampene på kaiene ved Bragernes torg vil ikke ble hengt opp før man har godvær.

Og slik gikk det

I midten av oktober var heller ikke antallet installasjoner stort. Elektrisitetsverket hadde da lagt inn stikkledninger til bare 30 hus, og selv om det var flere «konsumenter» på hver ledning, fant avisene antallet lite i en by med ca. 25.000 innbyggere.

– Men det er ingen tvil om at det elektriske lys vinner inngang i vår by i større utstrekning enn på ventet, heter det.

– Og ingen som har fått lyset innlagt, angrer på det. Fra alle hold lyder lovord, og måtte det være noe man ønsket annerledes, var det at man ved en strømvender kunne føre lyset fra et værelse til et annet uten at man behøvde å betale for mer enn en lampe.


Etter en tid med prøvedrift, satte Drammens Elektrisitetsverk i gang ordinær drift 1. desember 1903, og fra samme dato begynte verket å regne avgift på alt forbruk. Mange som hadde villet vente og se, gikk da over til elektrisitet, og midt i måneden var det abonnert kraft for 3.000 lamper i byen.

Lyset fra Modum

Drammensernes forventninger var spent til bristepunktet da den elektriske strømmen ble slått på 21. oktober 1903. Svært mange hadde besøkt utstillingen i parken to år tidligere og sett det fantastiske lyset fra elektriske lyspærer.

Industriens menn hadde også merket seg at den elektriske kraften kunne drive motorer og kunne bli et alternativ til drivkraft fra tungvinte dampkjeler.

Borgerne hadde utålmodig ventet på den store dagen, de ivrigste hadde allerede installert en lyspære eller to i stua, og flere bedrifter hadde kjøpt inn elektromotorer. På de mest sentrale plasser i byen var det reist stolper med elektriske buelamper. Og så kom endelig strømmen etter hvert som område for område ble koblet inn.

«Særlig torget og partiet ved kirken tok seg prektig ut i det bleke, klare elektriske skinn» (DT 31/10-1903). «Bragernes og Strømsø torv og kaiene kunne atter i går aftes bade seg i strålene fra de elektriske buelamper» (DT 13/11-1903).


De elektriske lampene i gatene erstattet de gamle gasslampene som fra 1850-årene ble satt opp på torgene og hist og her langs de viktigste gatestrekningene. Før den tid var det bare en og annen oljelykt som viste vei i nattemørket, og man var da helt og holdent avhengig av lysglimt fra stuevinduene underveis for å kunne ta seg fram. De første årene med elektrisitet ble det bare brukt buelamper, men disse var kostbare og krevde mye vedlikehold. Så kom glødelampen som var overlegen både i holdbarhet og lysstyrke.


Etter at strømmen kom, skiftet byen karakter fra år til år. Stadig flere plasser og gater ble opplyst. Gjennom 1920-årene ble det elektriske lyset allemannseie, og etter hvert gjorde også lysreklamene sitt inntog i bybildet. Aass bryggeri var tidlig ute og omtales i 1934 som landets vakreste, flombelyste anlegg.

Det viktigste var likevel betydningen den elektriske kraften fikk for industribyen Drammen. Kommunen satset fra første øyeblikk sterkt på å bygge ut kraftproduksjonen og kunne levere rimelig og mye strøm. Byen trakk dermed til seg en rekke nye industrier og bedrifter, bl.a. en rekke papirfabrikker og det som skulle bli landets ledende produsenter av materiell til kraftproduksjon (National, Kabelfabrikken, Lampefabrikken).

Strømmen var også en forutsetning for at Trikken begynte å rulle i byens gater fra 1909. Trolleybussen ble fra første dag en kommunikasjonsmessig suksess med hele 800 000 reisende første driftsår. Det kommunale Drammens Elektricitetsverk ble et krafttak for industrien og fikk stor betydning for byutviklingen.

Den første trikkedagen

Drammensere sto i kø 15. desember 1909 for å oppleve byens nye elektriske bane.
I løpet av 18 driftstimer hadde rundt 2.500 kjørte opplevelsestur med den nye «Trikken».



Trikkehistoriker Nils Zimmermann har studert hvordan Trikkens aller første dag i byens gater fra Brakerøya til Landfalløya og til Tangen, forløp seg.

– På åpningsdagen var det mye snø etter nedbør dagen før. De fire trolleybussene fra det tyske firmaet Schiemann fikk virkelig prøvd seg fra første stund. Referat fra åpningsdagen til A/S Drammens Elektriske Bane forteller at første vogn tørnet ut presis tre minutter på seks om morgenen for å kjøre Tangenruten. I løpet av en halvtime var tre vogner i sving.

LES FLERE HISTORISKE SAKER HER

Artikkeltags