Gå til sidens hovedinnhold

Krever slutt på forskjellsbehandling

Artikkelen er over 7 år gammel

Mange av beboerne i omsorgsboligene på Bråta i Mjøndalen er i realiteten sykehjemspasienter. Men de behandles ikke som det – økonomisk.

NEDRE EIKER: Først må de 54 beboerne betale rundt 380.000 kroner i innskudd.

Så kommer husleie på ca. 7.000 kroner i måneden til dekning av felleskostnader.

Hadde de fått momskompensasjon fra staten, slik kommunen får for driften av de 34 plassene på selve sykehjemmet, hadde de ikke trengt å betale så mye i måneden.

Kompensasjonen ville gitt ca. en halv million i året. Fordelt på antall beboere utgjør det nesten 10.000 kroner.

– Det er høyst urettferdig at gamle, syke og demente som bor i heldøgns omsorgsboliger ikke skal få momskompensasjon på driften, sier styreleder i Bråta borettslag, Turid Hoff.

LES OGSÅ: Døde etter frontkollisjon

«Feil» organisering

Organiseringen som borettslag koster beboerne dyrt, og styret har i flere år kjempet en kamp for svært mange gamle og syke her i landet, som er i samme båt.

For flere kommuner har valgt samme sykehjemsvrien som Nedre Eiker; omsorgsboliger med heldøgns kommunal pleie, organisert som borettslag eller sameie.

Da gjelder nemlig ikke momskompensasjonsregelen.

Høyesterett har talt

Høyesterett har slått fast at regelverket kommunene nyter godt av også gjelder for stiftelser som drifter omsorgsboliger i samarbeid med kommunen

Bråta borettslag har gått rettens vei i sitt krav om at det også må gjelde for borettslag, og vant i tingretten. Staten ved Skattedirektoratet anket til Lagmannsretten. Bråta Borettslag leverte en motanke. I lagmannsretten ble det tap, de anket til Høyesterett som sa nei til å behandle anken.

– Et sameie har prøvd sin sak rettslig, og tapte i Høyestrett. Vi hadde stor tro på at Høyestrett ville gjøre en tredje vurdering av dette spørsmålet, sier Hoff.

Nå setter styret sin lit til den nye regjeringen, som i regjeringserklæringen har sagt at de vil innlemme borettslag og sameier som samarbeider med kommuner om drift av helse- og omsorgstjenester i regelverket.

Borettslagets advokat og styret selv har sendt brev til finansminister Siv Jensen og stortingsgruppene til Høyre og Fremskrittspartiet med krav om at regjeringen innfrir løftet.

LES OGSÅ: Derfor vil Tormod ha rabarbra fra hagen din

- Urimelig

Advokat Ivar Amundsen viser i brevet at borettslag og stiftelser har vært omtalt som likeverdige alternativer fra statlige myndigheters side når kommuner er blitt oppfordret til å satse på bygging av omsorgsboliger.

– Da fremstår kompensasjonsregelverkets forskjellsbehandling av disse ulike organisasjonsformene som svært urimelig, skriver Amundsen.

Også lokalpolitikerne har fått kopi av brevet, sendt tidlig i april.

Ved å bygge bare 34 sykehjemsplasser og velge borettslagsformen for omsorgsboligene, sparte kommunen penger. Da bidrar beboerne med finansieringen i form av innskudd.

Men boligene er ikke omsettelige på det frie marked. Kommunen har tildelingsrett, og for 46 av boligene er pleienivået på linje med et sykehjem.

Foruten de enkelte boligene, som varierer i størrelse, drifter borettslaget personalbase og andre fellesområder inne, samt utearealene. Og hele boligmassen. Bare pleien er kommunens ansvar.

Drives av pårørende

Kommunen har for øvrig kjøpt 15 av boligene. For ikke alle er i stand til å reise innskuddskapitalen. Kommunen betaler felleskostnader for disse 15 boligene til borettslaget, og krever inn pengene fra beboerne i form av husleie.

Siden de aller fleste av beboerne er demente eller svært syke på andre måter, er det pårørende som drifter borettslaget.

Turid Hoff kom inn som styreleder fordi hun hadde sin mor boende der. Moren er død, men Turid har fortsatt i vervet, og nylig sagt ja til to nye år.

Målet er å vinne moms-kampen innen hun gir seg.

LES OGSÅ: DT-redaktøren svarer leserne tirsdag

Akuttplassene lite brukt

De to øyeblikkelig hjelp-plassene på Bråta bo- og aktivitetssenter i Mjøndalen har belegg på 19 prosent det første halvåret.

I forbindelse med samhandlingsreformen er alle kommuner pålagt å ha såkalte øyeblikkelig hjelp-plasser. Nedre Eiker kommune får støtte fra Helsedirektoratet til tre slike heldøgnsplasser, og kommunestyret vedtok i fjor å opprette 3,5 plasser.

To av dem er på sykehjemmet på Bråta, mens kommunen kjøper 1,5 plasser på Legevakta i Drammens-regionen IKS.

Plassene ble opprettet 15. september, og etter et halvt års drift viser evalueringen at de to plassene på Bråta er lite brukt.

Belegget er ifølge rådmannen på 18,96 prosent. Totalt antall liggedøgn disse seks månedene er 69.

Legevakta har ikke oversikt over belegget på Nedre Eiker-plassene der, går det fram av evalueringssaken, som utvalg for helse og omsorg behandler på møte i dag.

Men tilbakemeldingene nasjonalt er, ifølge Legevakta at øyeblikkelig hjelp-plassene brukes lite. Det tar tid å bygge opp ny ordning, men man tror antall innleggelser er i ferd med å øke, lyder meldingen til politikerne. Plassene på Bråta brukes riktig, men om de har hindret sykehusinnleggelser, slik hensikten er, vites foreløpig ikke.

- Vil innfri løftene

Høyre og Frp bekrefter at regjeringen jobber med å innfri løftet om at borettslag og sameier som drifter heldøgns omsorgsboliger skal få momsrefusjon på lik linje med stiftelser.

– Ja, dette er noe vi jobber med. Likebehandling er et prinsipp som er svært viktig for oss, og det er viktig at et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører ikke forhindres av stivbeinte skatteregler. Dette er et viktig løfte på helseområdet, sier stortingsrepresentant Morten Wold (Frp).

– Vil du engasjere deg for å få det til?

– Dette er en sak jeg er opptatt av, og som det er naturlig at jeg og andre representanter for regjeringspartiene i helsekomiteen engasjerer seg i.

Wolds kollega i Stortingets helse- og omsorgskomité, Kristin Ørmen Johnsen vil også engasjere seg. Hun forteller at flere departementer jobber med disse problemstillingene.

– Vi skal følge opp Sundvollen-erklæringen, lover Høyre-representanten. Men når endringen kan være på plass, er for tidlig å si.

– Det er usikkert om vi får det inn i 2015-budsjettet.

Finansdepartementet selv er ikke særlig meddelsom.

– Saken er til behandling. Politisk ledelse ønsker ikke å kommentere saken utover det som står i regjeringsplattformen, lyder det derfra.

LES OGSÅ: Advarer mot fjortisfylla

Ingen respons fra lokalpolitikerne

Også lokalpolitikerne fikk kopi av brevene som ble sendt finansministeren i starten av april, da det var klart at Høyesterett ikke ville behandle anken.

– Vi har ikke fått svar fra noen. Det er litt skuffende, synes styreleder Turid Hoff, og minner om at mange av dem var med å bestemme at omsorgsboligene skulle organiseres som et borettslag.

Ordfører Bent Inge Bye har ingen kommentar på stående fot.

– Jeg må sette meg inn i saken først, sier Bye.

Men han bekrefter at omsorgsbolig med heldøgns pleie ble valgt fordi det var billigere for kommunen enn å bygge sykehjemsplasser. Bråta med sykehjemsplasser og omsorgsboliger sto klar i 2005.

Byggingen var i regi av Lier Boligbyggelag, som også er forretningsfører for borettslaget.

LES OGSÅ: Solo-ballong skapte oppstyr

Kommentarer til denne saken