Ny tidsregning med ny motorvei i Sande

Artikkelen er over 18 år gammel
DEL

En ny tidsregning har på mange måter begynt for beboere og hyttefolk i Sande og Holmestrand etter at den nye fire felts motorveien åpnet i går ettermiddag.
Selv om det fortsatt vil gå en god del trafikk på den gamle E 18, er trafikkbildet totalt endret. Ikke minst på deler av Galleberg, forbi sentrum, Holm og Øgarden i Sande, vil dagens trafikk fortone seg som ren idyll i forhold til den trafikkbelastningen lokalbefolkningen har levd med i årevis. Størst blir forskjellene i forbindelse med helgeutfartene fredager og søndager.
Samtidig er det klart at den nye motorveien blir nærmere nabo for en betydelig del av lokalbefolkningen som tidligere knapt har hørt noen bildur fra gårdsplassen. For lokalbefolkningen fra deler av Skoger og store deler av Sande (Dunihagen, Skafjell, Sando og Berger) og ikke minst fra Svelvik vil den nye motorveien få redusert betydning, siden det vil bli en til dels betydelig omvei å kjøre til Hanekleiva for å komme inn på den nye veien. Imidlertid vil den reduserte trafikken på gamle E 18 gi en kjærkommen «gevinst» i form av redusert reisetid.
Men likevel - selv om det fortsatt vil gå en del trafikk på den gamle E 18, er det ingen tvil om at den nye veien blir ønsket velkommen av det store flertallet blant lokalbefolkningen.

Lang debatt

Kombinasjonslinjen, som den nye veien i sin tid ble kalt, ble resultatet av en lang og til dels opprivende samferdselsdebatt. Lokale politikere engasjerte seg sterkt. Meningene var delte. Det samme skjedde på fylkesplan.
Allerede i 1979 var det første stortingsvedtaket om bygging av kombinasjonslinjen. Seks år senere ble det samme valget fastholdt av Stortinget. Men i løpet av de nærmeste årene etterpå ble det åpnet for en ny vurdering av trasévalg hvis Vestfold ønsket det. Men fylkestinget sto på sitt.
Uroen omkring motorveien fortsatte utover i 1980-årene og inn i 1990-årene. Hovedplangodkjenningen ble utsatt, men i august/september 1990 ble kombinasjonslinjen godkjent både på regjeringskonferanse og av Vegdirektoratet. Og i 1992 bestemte Samferdselsdepartementet at strekningen fra Eik i Drammen til Gutu i Sande skulle bygges som fire felts motorvei, samt at det ble krevd tilleggsutredning på strekningen Gutu-Helland med tanke på en eventuell samlokalisering med NSB.

Mange vedtak

I juni 1993 kom så bekreftelsen utbyggerne ventet på: Gutu-Helland skulle bygges ut etter kombinasjonslinjen som to felts motorvei, men med tilrettelegging for fire felt. Knappe to år senere ble det så bestemt at Hanekleivatunnelen skulle bygges i to løp av sikkerhetsmessige grunner.
Første spadetak på den nye veien ble tatt i januar 1993 og i oktober 1995 ble parsellen fra Eik til Gutu åpnet for trafikk. I mai 1994 startet anleggsvirksomheten sør for Bergsenga (Gutu). I juni 1998 gikk så Stortinget inn for at strekningen helt fram til Moskvil skulle bygges som fire felts-vei og at 900 millioner kroner skulle innkreves via bompenger. I juni i år ble strekningen fra Helland, forbi Kopstadkrysset og fram til Moskvil tatt i bruk som tofelts motorvei. De to siste feltene åpner i juni neste år.
Bompengefinansieringen starter 2. januar 2002, dagen etter at Lierbommen er blitt stengt.

Ga seg

I Sande var det en til dels svært opprivende debatt om trasévalg på 1980-tallet. Alternativet til kombinasjonslinjen var å ruste opp den gamle E 18. Miljøorganisasjonene organiserte seg også kraftig.
Men etter at trasévalget var gjort, la det meste av uroen seg. Riktignok ble anleggsarbeidet en del forstyrret ved Gutu siden medlemmer av Natur og Ungdom aksjonerte mot utbyggingen. Aksjonene førte blant annet til at flere av de unge ble bøtelagt.

Artikkeltags