1977: Nissen som ble nasjonal kjendis

Teletekniker Tore Johansen fant opp Rundtomnissen som først ble kjent i 1977, et par år etterpå tok det helt av og telefonsvarerne med Rundtomnissens glade budskap gikk varme og sprengte hele telenettet. Bildet er tatt i 1980.

Teletekniker Tore Johansen fant opp Rundtomnissen som først ble kjent i 1977, et par år etterpå tok det helt av og telefonsvarerne med Rundtomnissens glade budskap gikk varme og sprengte hele telenettet. Bildet er tatt i 1980. Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Rundtomnissen skulle egentlig være en liten intern spøk, men ble en nasjonal institusjon som sperret hele telenettet.

DEL

DRAMMEN: En førjulsdag i 1977 kom tipset til avisen om at man burde ringe et bestemt nummer. Nummeret ble slått og i den andre enden lød det med en pipende stemme: «Dette er Rundtomnissens automatiske telefonsvarer.

Det var starten på noe som senere er blitt rene institusjonen i Drammen. Den gamle telefonsvareren som den oppfinnsom teleteknikeren Tore Johansen i all hemmelighet hadde koblet til på Rundtom telesentral, for å moro egne og naboens barn, ble etter hvert nasjonal.

To år senere, i 1979, var det 18.000 barn som ringte til Rundtomnissen. Raskt steg tallet til over 100.000 hvert år.

Sprengte nettet

I 1981 ble Rundtomnissen presentert i Norge Rundt. 80.000 ringte i løpet av en time og skapte et veritabelt kaos som ga gjenklang i flere land. Rundtomnissen sprengte telenettet. Han ble innkalt på «teppet» til daværende sjef Olav Løkke.

– Han var en humørfylt kar som så det morsomme i påfunnet, har Tore Johansen fortalt.

– Derfor velsignet han like godt nissen og utnevnte seg selv til nissefar.

– På det meste gikk det 30 telefonsvarere og surret. Det er regnet ut at Televerket i løpet av de 15 årene nissen var i sving, tjente halvannen million kroner på teletjenesten.

Spionen som døde

Gunvor Galtung Haavik var ansatt i Utenriksdepartementet. Hun ble blitt vervet av den sovjetiske etterretningstjeneste allerede i 1949. 27. januar ble hun arrestert på en T-banestasjon i Oslo mens hun overrakte papirer til en sovjetisk ambassadefunksjonær.
Galtung Haavik tilsto minst 270 hemmelige møter med KGB-offiserer.

Rettssaken mot Gunvor Galtung Haavik var berammet til 14. november 1977, men 5. august døde hun av hjertesvikt mens hun satt i kretsfengselet på toppen av Tinghuset i Drammen.

Ny tårndebatt

Ti år etter at drammenserne gikk til valgurnene og sa at tårnbygningene skulle bevares, blusset tårndebatten opp igjen.

Rådhuset hadde forfalt og bystyret vedtok faktisk at tårnbygningen skulle rives og bygges opp med samme fasade. Men vedtaket ble trukket tilbake fordi riksantikvaren meget klart gikk inn for at Rådhuset bør bevares.

– For det første av hensyn til den historiske kontinuitet, sa riksantikvaren, og for det annet fordi det foreligger forsvarlig teknisk og økonomisk grunnlag for bevaring.
Det gamle rådhuset skaper i høy grad Drammens profil, og det bør ikke bero på kopiering, men være båret av byens egen virkelighet, sa riksantikvaren.

Vi vet hvordan det gikk. Rådhuset ble restaurert og fikk den europeiske prisen for bevaring.

Parkeringshus

Debatt om biltrafikk og parkeringshus i byen, slik vi opplever den i dag, er ikke av ny dato. I 1977 gikk bystyret inn for at det skulle bygges et parkeringshus i Thamsgate.
Vedtaket ble gjort mot Aslaug Rios stemme. Hun pekte på at det var trafikkfarlig og lite menneskevennlig å trekke biltrafikken inn i sentrum.

Det å bygge bru over Øvre Sund i Drammen hadde man allerede diskutert i årevis. I 1977 engasjerte kommunen et konsulentfirma som skulle undersøke de steder der det kan bli aktuelt å bygge brua.

Som man ser: Intet er nytt under solen. I dag diskuterer man fortsatt biltrafikk i byen og Øvre Sund bru er under bygging og åpner neste år.

Se historiske klipp fra Drammen (1950-og 1960-tallet)

Artikkeltags