– Gjør så innmari vondt å oppleve

Anne-Grethe Herland  har kjent på kroppen hvordan det er å miste noen i selvmord mens de er til behandling. – Ta folk på alvor, er hennes klare råd for å forebygge selvmord. Foreningen LEVE deler gjerne erfaringer med helsepersonell.

Anne-Grethe Herland har kjent på kroppen hvordan det er å miste noen i selvmord mens de er til behandling. – Ta folk på alvor, er hennes klare råd for å forebygge selvmord. Foreningen LEVE deler gjerne erfaringer med helsepersonell. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Anne-Grethe Herland (50) mistet broren sin i 2007. Han tok livet sitt mellom ukentlige samtaler på det psykiatriske senteret.

DEL

– Det gjør så innmari vondt å oppleve noe slikt. Jeg unner ingen det!

Anne-Grethe Herland er sekretær i fylkesavdelingen av Landsforeningen for etterlatte ved selvmord LEVE. Og hun føler med alle som opplever å miste sine kjære i selvmord mens de er i behandlingssystemet.

Broren John Vidar var 38 år og pasient ved Kongsberg Distriktspsykiatriske Senter da han valgte å ta livet sitt. I et halvt års tid hadde han hatt én samtale i uken.

John Vidar fortalte behandleren på Kongsberg DPS at han ikke ville leve lenger. Men svarte nei på spørsmål om han ville legges inn.
En fredag fikk han masse Sobril av legen sin. Mandag tok han alle pillene, før han gjorde det han hadde sagt at han ville: Ta livet sitt.

Skyldfølelse

– Det var et sjokk, ja. Hadde jeg visst hvor alvorlig det var, skulle jeg vært mer til stede for ham.

Anne-Grethe Herland forteller hvordan hun i ettertid har kjent på skyldfølelse. Kunne hun gjort mer for å hjelpe broren?

John Vidar jobbet og fungerte bra, fram til han fikk rusproblemer da han var over 30. Etter tre-fire år som rusmisbruker, var han rusfri i to år.

– Han var stolt og glad, og drømte om å ta utdanning. Broren min var skoleflink, og fikk mange s-er da han tok videregående. Men så kom angsten og depresjonen. Etter hvert utviklet han psykose, forteller Anne-Grethe Herland.

LES OGSÅ: Telefonsamtalen som redder liv

Eldre dør av depresjon

Ventet i flere måneder

John Vidar fikk krisetime på Modum Bad, og var der et par ganger. Så var han en stund innlagt på en institusjon på Ringerike, som søkte ham til Kongsberg DPS.

Det tok flere måneder før han fikk første timen. Og det kunne bli lenge mellom samtalene, for noen ganger var John Vidar så syk at han ikke klarte å gå dit.

For å få penger til livsopphold fra Nav måtte han jobbe i en bedrift med spesiell tilrettelegging. Det fungerte ikke. Han ble dårligere og dårligere.

– John Vidar fikk ikke god nok behandling. Han var så syk at han burde vært lagt inn; hatt noen som tok seg av ham døgnet rundt. Han hadde ikke noe helhetlig apparat rundt seg.

Anne-Grethe Herland er betenkt over de mange selvmordene som psykiatrien i Vestre Viken har meldt inn i år.

– Det kan virke som det ikke har skjedd så mye på disse årene.

– Har du som etterlatt og styremedlem i foreningen LEVE et råd til Vestre Viken for å hindre selvmord?

– De må ta folk på alvor, sette inn nok ressurser og de ulike instansene som er involvert i en pasient må samarbeide.

LES OGSÅ: Gransker selvmord i psykiatrien

Artikkeltags