DRAMMENSREGIONEN: De sitter i sofaen og koser med dachsen Dyno. På barnerommet ligger ettåringen deres og sover.
Med andre ord en helt vanlig setting, en helt vanlig formiddag for en helt vanlig småbarnsfamilie.
Men denne situasjonen var utenkelig for dette paret noen år tilbake.'

Del på Facebook

Da var hverdagen en helt annen. Telefonen sto ikke stille, fra de våknet til de la seg. Det handlet om kjøp og salg. Turer til Oslo for å hente amfetamin før brukerne valfartet til leiligheten deres i Drammen.

– Vi var stort sett høye hele døgnet. Det var nok av stoff, og vi hadde mye penger mellom hendene, sier den 27 år gamle kvinnen og tenker tilbake.

LES OGSÅ: Dopet florerer i Drammen

Passet ikke inn

Som tenåring følte hun ikke at hun passet inn noe sted. På skolen lagde hun bare bråk. Det ble enklere for læreren å sette henne på gangen, enn å ha henne i klasserommet.

Gruppearbeid, der elevene selv skulle velge grupper, hatet hun.

– Følelsen av å aldri bli valgt er grusom, sier hun mens minnene strømmer på.

Da hun var 14, begynte hun å prøve seg fram med litt amfetamin og hasj på fest.

– Hasj var ikke noe for meg, den rusen passet meg rett og slett ikke. Men amfetamin derimot, det ble rett og slett min greie.

Dobbeltliv

Det gikk ikke langt tid fra hun tok den første stripa til hun var godt inne i narkomiljøet i Drammen. Der prøvde hun det meste. Ulike piller, ecstasy og heroin.
Selv om livet etter hvert dreide seg nesten bare om dop, var det få som merket hva hun holdt på med.

– På samme tid som jeg regelmessig satte sprøyter med amfetamin, var jeg leder i en velfungerende veldedig organisasjon i Drammen. Nestlederen fikk sjokk da jeg takket for meg og innrømte hva jeg holdt på med, sier 27-åringen.

Overraskelsen

Men etter ti år på kjøret og mye inn og ut av fengsel, fikk hun seg i november i fjor en stor overraskelse. Hun var gravid. Hennes første tanke var at hun måtte bort fra dette livet. Hennes ufødte barn kunne ikke komme til denne verden slik hun levde nå.

Hun tok kontakt med Borgestadklinikken, distriktets behandlings- og kompetansesenter på rus.
Hun fikk plass på dagen, men det gjorde ikke samboeren.

– Vi var to som hadde laget dette barnet. Jeg nektet å reise dit så lenge vi ikke kom inn begge to. Da gikk det en måned, så hadde de plass til oss begge, sier hun og sender samboeren et varmt smil.

Lykketreff

Han har vanket i rusmiljøet i Drammen i 30 år og begynte å tro at han aldri ville komme seg ut av det.

– De siste årene har jeg vært motivert for å hoppe av denne karusellen. Jeg møtte til soning klar for å bli nykter. Men når et oppfølgingstilbud ikke står klart den dagen du kommer ut fengselsporten, går det bare ikke, sier han og ser bort på sitt lykketreff i livet.

Han vet veldig godt at han ikke ville fått plass på Borgestadklinikken, hvis ikke samboeren var gravid.
Selv om de begge har vært rusfrie i halvannet år nå, mens de har vært på Borgestadklinikken, vet de at de har en lang kamp igjen.

– Det å bli nykter handler ikke bare om å ikke ruse seg. Men også om å bygge nettverk og få inn normale rutiner i hverdagen, sier paret og fyller seg en ny kaffekopp.

De to valgte derfor å flytte. Bort fra Drammen, miljøet og stoffet og skape seg et liv sammen med datteren ute på landsbygda.

Skremmende utvikling

At Drammen nå flommer over av stoff forundrer dem ikke.

– Prisene på narkotikaen har halvert seg, tilgangen på alle typer stoff er stor og politiet er nesten ikke til stede, sier 42-åringen.

Samboeren nikker bekreftende. Selv om hun syns det var plagsomt at politibetjentene i narkotikagruppen jevnlig tok kontakt, følte hun samtidig en trygghet i det.

– Alle i politiet visste hvem jeg var. Da jeg bodde på gata, kom de bort til meg og lurte på hvordan det gikk. Var det altfor kaldt tok de meg med så jeg fikk sove på politistasjonen. Men da narkotikagruppen ble nedlagt, ble betjentene borte fra bybildet. De mistet fullstendig oversikten. Miljøet får flyte fritt, og det er skremmende, sier hun.

LES OGSÅ: Fant 6,5 liter GHB etter overdose