«Likes»-jaget gjør barn og unge syke

Maiken Enger Iversen (f.v.), Fredrikke Elisabeth Skofterud Nilsen og Marie Dreyer Bakken føler ikke selv at de lar seg styre av hva andre mener om utseende deres, men innrømmer at «alle» jager etter likes på bilder. – Det er teit å være opptatt av likes, men vi må være så ærlige å si at vi bryr oss vi også, sier Marie.

Maiken Enger Iversen (f.v.), Fredrikke Elisabeth Skofterud Nilsen og Marie Dreyer Bakken føler ikke selv at de lar seg styre av hva andre mener om utseende deres, men innrømmer at «alle» jager etter likes på bilder. – Det er teit å være opptatt av likes, men vi må være så ærlige å si at vi bryr oss vi også, sier Marie. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

«Norges deiligste rumpe», «Hot or not» er to av nettstedene som triller terning på barns utseende. Samtidig sliter stadig flere unge med skam og dårlig selvbilde.

DEL

DRAMMEN: Marie Dreyer Bakken, Fredrikke Elisabeth Skofterud Nilsen og Maiken Enger Iversen ved 8. klasse på Børresen ungdomsskole, bekrefter at «alle» er opptatt av hvordan man ser ut, men synes det er tragisk at det settes karakterer på utseende.

– Mange tar det nok inn over seg, særlig de minste.

Runi Børresen, 1. lektor ved Institutt for menneskerettigheter, etikk og mangfold, ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold er enig med jentene.

– Det er alvorlig og kan få betydelige konsekvenser i voksen alder, sier hun om trenden.

LES OGSÅ: Nå blir finværet borte

Hvem er deiligst?

Børresen, som har arbeidet i over 30 år med forebygging av spiseforstyrrelser og selvbilde-relaterte lidelser, ser med bekymring på hvordan barn og unge jager etter ytre bekreftelse på sosiale medier. På bildedelingstjenesten Instagram, finnes hundrevis av sider som «Norges peneste», «Norges deiligste rumpe» og «Norges deiligste babe», der barn helt ned i barneskolealder ber om poeng.

«Tagg oss i en av bildene dine. Vi gir deg poeng på en skala fra 1-10». Børresen sier at stadig yngre barn lar seg på virke av «bekreftelsesjaget».

– Mye tyder på at kropp og utseende har en større betydning for selvbildet en tidligere, derfor kan dette få uheldige konsekvenser, sier hun. Jentene ved Børresen, sier at de ikke bryr seg så mye om hva andre mener og at det var verre da de var yngre. Samtidig bekrefter de at alle innerst inne har lyst til å være populær og at det blir ekstra synlig på sosiale medier hvem som er «hot or not».

Forskeren er enig:

– Man blir så utrolig «ytre styrt». Ikke bare å bli sett, men å bli sett på. Man ønsker hele tiden anerkjennelse på at noen skal bekrefte at man er søt, pen og deilig. Men hva hvis man ikke får den tilbakemeldingen man håper på? spør hun.

LES OGSÅ: Kastet øl på politiet

Skjønnhetstyranni

I en fersk Ung data-undersøkelse, slås det også fast at andelen barn som er misfornøyd med hvordan de ser ut, øker. På tre år har andelen jenter med et negativt kroppsbilde vokst fra 12 prosent til 17. Noe forskerne karakteriserer som en betydelig forverring. – Problemet er at misnøye med kropp og utseende ofte blir til misnøye med hele seg, sier Børresen og mener at kropp og utseende er blitt vår tids viktigste «identitets-markør»:

– Kroppen er en id-markør som definerer i høy grad hvem vi er og hvem vi ikke er. Det som skjer med mange unge er at de kneler under dette skjønnhetstyranniet.

– For mange oppleves et stort avvik mellom den virkelige kroppen og idealkroppen, og det utløser ofte forsøk på å endre på kroppen – ofte på måter som får negative helsekonsekvenser. Psykiatrien i dag preges av «skamlidelser» som spiseforstyrrelser, selvskading, angst og depresjon der misnøye med eget utseende ligger til grunn, sier hun og advarer:

– Et negativt kroppsideal er en viktig årsak til utvikle denne typen lidelser.

LES OGSÅ: DT ute med ny mobilutgave

Artikkeltags