De sju ULOBA-ansatte er alle funksjonshemmede selv. Derfor hadde de også med seg sine personlige assistenter på turen.
Studieturen kostet ifølge ULOBAs årsregnskap for 2007 over 1,1 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter til lønn og opphold for assistentene.
Ubrukte midler
I avtalene heter det at ubenyttede driftsmidler kan overføres til ULOBAs solidaritetsfond. Driftsmidlene utgjør 15 prosent av beløpet kommunene betaler.
Hvis en BPA-bruker ikke ønsker å bruke ULOBA mer, tilfaller driftsmidlene som eventuelt er til overs, fondet. Det samme skjer hvis en BPA-bruker ikke bruker opp sine innvilgede driftsmidler.
ULOBAs andelseiere kan søke om å overføre ubenyttede driftsmidler til året etter. Men alle verdier over 100.000 kroner overføres til solidaritetsfondet.
35 millioner
Solidaritetsfondet ble opprettet for å gi BPA-brukerne opplæring i å være arbeidsledere for sine egne assistenter. Årsregnskapene viser imidlertid at det brukes mye penger på andre ting også.
Både i 2007 og 2009 reiste ULOBA på tur til Strasbourg for å møte andre representanter for Independent Living-bevegelsen.
Denne borgerrettsbevegelsen ser på «de hindringene som et menneske med funksjonsnedsettelse møter som samfunnsskapte snarere enn medisinske».
LES OGSÅ: ULOBA svarer på kritikken
Non-profit
ULOBA har i løpet av 20 år bygd seg opp til å bli en millionbedrift. Bare i fjor var omsetningen på 650 millioner kroner.
Andelslaget kaller seg non-profit siden ingen tar ut utbytte. Likevel sitter ULOBA på store verdier og eier blant annet tre eiendomsselskaper og et busselskap.
LES OGSÅ: Kjemper mot assistenter på anbud
Dobbeltrolle
I en rapport fra 2009 fastslår kommunerevisjonen at det brukes betydelige midler på rollen som interesseorganisasjon uten at dette kan tallfestes nærmere.
LES OGSÅ: Ordfører mener ULOBA snyter kommunene