I dag presenteres de viktigste punktene i de nye etikkreglene for mediehuset.

HER ER OVERSIKTEN OVER DTS ETISKE RAMMEVERK

Hovedpunkter

Drammens Tidendes journalistikk er basert på norsk lov, god folkeskikk, medienes Vær varsom-plakat, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten, samt egne bestemmelser.

● Det etiske regelverket setter rammene slik at redaksjonen opptrer korrekt, tar hensyn til dem som er berørt av journalistikken og ivaretar mediehusets troverdighet.

● Ansvaret ligger hos den enkelte og på lederne. Brudd på det etiske regelverket skal følges opp.

● Redaksjonen skal være fri og uavhengig av andre parter i samfunnet. Journalistikken skal ikke være bundet av bånd til interesseorganisasjoner, partier, forvaltningsorganer, bedrifter eller enkeltpersoner.

● Drammens Tidende har tyngde og kraft til å oppfylle pressens samfunnsoppdrag, og det skal være en kritisk og undersøkende journalistikk der det er nødvendig. I en lokalavis har journalistikken ekstra stor slagkraft i nærmiljøene til dem som blir berørt.

● Det må vises omtanke for alle parter i en sak, også i saker der journalistikken er pågående mot personer eller institusjoner. Det skal spesielt tas hensyn til alle som er berørt av dramatiske hendelser, spesielt når barn og unge er berørt.

Pressens regler

Identifisering
● Identifisering i tekst og bilder krever en aktiv beslutning. I krimsaker brukes i utgangspunktet aldri navn på mistenkte eller siktede.

● Der hvor barn eller mindreårige er involvert, skal det vises ekstra varsomhet.

● Identifisering ved tiltale og dom skjer kun når samfunnet har rimelig krav på å bli advart eller for å unngå forveksling (skal godkjennes av leder).

● Private personer identifiseres ikke, så sant det ikke er helt spesielle grunner til å gjøre det. Avklares med redaktør.

● Offentlige personer identifiseres hvis den omtalte saken/handlingen kan ha tilknytning til stilling eller verv vedkommende har. Næringslivsledere er offentlige personer. Handling og sakens omfang er avgjørende for identifisering.

● Bilder av personer som er døde eller alvorlig skadet i ulykker eller hendelser skal ikke publiseres. Hensynet til ofre og pårørende skal veie tyngst i vurdering av bilder.

Kildebruk og sitater

● Større saker skal i utgangspunktet ha mer enn én kilde. Unntak skal være godt begrunnet. Kildekravet kan senkes i småsaker, notiser og i typisk fortellende saker med lavt konfliktnivå.

● I vanskelige saker bør det tilbys sitatsjekk.

● En part i en sak som utsettes for beskyldninger, skal alltid få mulighet til samtidig imøtegåelse av anklagene. Saker som utløser samtidig imøtegåelse skal ikke publiseres, med mindre nærmeste leder eller ansvarlig redaktør godkjenner publisering. Det kan for eksempel være fordi kilden gjør seg utilgjengelig.

● Bruk av anonyme kilder skal begrenses til et minimum. Det kan brukes for å få ut viktig informasjon i en sak som ikke lar seg bekrefte med åpne kilder. Anonyme kilder skal ikke brukes til negative personkarakteristikker.

● Kildevernet er absolutt.

Økonomisk integritet

● Redaksjonelt ansatte kan ikke eie børsnoterte aksjer eller verdipapirer som kan svekke deres integritet. Medarbeidere som jobber spesielt opp mot næringsliv/samfunn, kan ikke eie enkeltaksjer med lokal tilknytning eller lokale filialer.

● Gaver må avvises hvis det kan oppfattes som en motytelse for journalistisk innsats.

● Gaver av mer symbolsk verdi, som blomster og vinflaske, kan tas imot for foredrag eller lignende innsats.

● Reiseutgifter betales av Drammens Tidende. Unntak fra denne regelen skal offentliggjøres for leserne, så sant det ikke er snakk om mindre beløp hvor utlegget har vært av rent praktisk betydning.

● Inntekter og godtgjørelser til fast ansatte og faste vikarer for arbeid utenfor Amedia Buskerud skal godkjennes av ansvarlig redaktør. Unntaket er mindre oppdrag som f. eks barnepass.

● Opplysninger om biarbeid og verv for redaksjonelle medarbeidere samles i en oversikt. Informasjonen er åpen ved direkte henvendelser. Hvis enkeltpersoner reserverer seg mot å oppgi dette åpent, så skal det opplyses om det.

Personlig integritet

● Redaksjonelt ansatte kan ikke drive aktiv partipolitikk eller ha verv i politiske partier eller lokale interesseorganisasjoner som er aktive i samfunnsdebatten på en slik måte at det svekker troverdigheten. Ved tvilstilfeller, avklares dette med redaktør.

● Medarbeidere må oppføre seg offentlig slik at det ikke svekker troverdigheten og tilliten til den enkelte og redaksjonen. Det gjelder også på sosiale medier, som må regnes som et offentlig rom. Det oppmuntres til aktiv dialog, men det må ikke svekke tilliten til den enkelte og mediehuset. Det er vanskelig å forene sterke meningsytringer med troverdig journalistisk dekning.

● Redaksjonelle medarbeidere skal være åpne internt i redaksjonen om personlige bindinger i saker som man er involvert i eller tipser om, så sant det ikke berører kildevernet.

Upublisert og publisert
materiale

● Ingen skal ha tilgang til tekst, bilder eller video som ikke er publisert. Det betyr for eksempel at politiet ikke får utlevert upublisert materiale. Unntak fra denne regelen må avklares med nærmeste leder eller ansvarlig redaktør.

Tekstreklame

● Saker om produkter, bedrifter og kommersiell virksomhet skal være journalistisk begrunnet.

● Bruk av «midlertidige» sponsornavn på arrangementer, arenaer og serier skal begrenses. Det er riktig å bruke sponsornavn når det er et etablert egennavn, eller når det er best kjent for leserne.

Retting av feil

Feil skal rettes opp, uavhengig om det er kommet eksterne tilbakemeldinger. Alle feil skal rettes så fort som mulig på nett og i neste dags avis. Feil som får uheldige konsekvenser, skal beklages. Feil skal også beklages til den berørte hvis mulig. Alle beklagelser skal godkjennes av en redaktør.

Kom med innspill

Har du synspunkter på DTs etiske regler eller på DTs etiske standard, så er du velkommen til å dele dem med ansvarlig redaktør.

E-post: geir.arne.bore@dt.no

LES OGSÅ INNSPILLET: Den viktige etikken