Gjorde sjokkfunn med kunstig intelligens: – Noe av det morsomste jeg har opplevd

Slik ser kullmilene ut.

Slik ser kullmilene ut. Foto:

Resultatet ble langt større enn forventet for Øvre Eiker da Riksantikvaren ville bruke kunstig intelligens for å kartlegge kulturminner i kommunen.

DEL

ØVRE EIKER: Det hele begynte for ti år siden, da et såkalt lærende program oppdaget hittil ukjente kulturminner i landskapet i Vestfold. Ved hjelp av programmets kunstige intelligens var det mulig å søke gjennom laserdata fra flyskanninger og identifisere kulturminner, skriver Øvre Eiker kommune på sine nettsider.

Plan- og temadatautvalget (PTU) i Buskerud og Viken ønsket også å prøve ut programmet, men på grunn av bortfall av pengestøtte, ble det for dyrt.

I vår har imdilertid Riksantikvaren overtatt programmet, og ville utføre testene gratis. Prøvekanin ble Nedre Eiker kommune, og resultatene var nærmest sjokkartede. Spesielt var det antallet såkalte kullmiler i landskapet som fikk et realt oppsving, med en økning fra rundt et dusin til 1033.

(Saken fortsetter under bildet)

Dette kartet viser hvor det er funnet kullmiler.

Dette kartet viser hvor det er funnet kullmiler. Foto:

En kullmil er metode for å produserer trekull til smiing og jernfremstilling, og er en reduksjonsovn på rundt 20 meter i diameter, hvor ved stables og brennes og tørkes til trekull. Trekullet ble brukt som drivstoff i ovnene som skilte metall og slagg fra hverandre i gruvene.

- Jeg har jobbet med kulturminner i Øvre Eiker i 15 år og dette er noe av det morsomste jeg har opplevd, sier Bernt-Egil Tafjord, medlem i PTU og planlegger i Øvre Eiker kommune, til kommunens nettsider.

Det anslås at å gjøre denne jobben uten hjelp fra det lærende programmet, ville krevd 15 fulle årsverk og kostet mellom 11 og 12 millioner kroner.

Artikkeltags